Vinner av IR-prisen 2022

Helene Skjeggestad mottok IR-prisen for reportasjen «Et russisk liv» i Aftenposten/Amagasinet på Skup i 2. april 2022. Reportasjen er laget sammen med Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

Vinner: «Et russisk liv»

Reportasje i A-magasinet/Aftenposten av Helene Skjeggestad, Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

I reportasjen «Et russisk liv» blir det post-sovjetiske Russland skildret ved hjelp av én
families historie gjennom tre tiår. Med en bemerkelsesverdig forutseenhet er utviklingen i det
russiske samfunnet beskrevet frem mot Ukraina-invasjonen i 2022. Historien om familien
Trukhin gir et sjeldent innblikk i vanlige russeres gleder og bekymringer, og i deres kamp for
en anstendig jobb og tilstrekkelige helsetjenester. Kildene forteller åpent om møter med
mafiaen og styrtrike russere, og om familiens plass i et stadig mer autoritært Russland.
Reportasjen er laget over to år, og bærer preg av et solid journalistisk fotarbeid og mange
timers tilstedeværelse. Ved enkle analytiske grep gir den innsikt i hva som skjer på makronivå
i det russiske samfunnet. Bildene i reportasjen er talende, og teksten er godt skrevet og
bearbeidet.

– Det er selvfølgelig bra med erkjennelse, men bakteppe med det er når jeg vet hva som skjer i Ukraina, det skaper skår i gleden. Det er rart å ta imot en slik pris når de er i den situasjonen og kjemper sin livskamp. Men jeg er selvfølgelig glad, sier Skjeggestad til Journalisten.

Hederlig omtale:

  1. «Mysteriet Mihriay» av NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen og NRKs videofotograf Fang Yongbin.
  2. «Her stopper Taliban vitnemålsutdelingen for kvinnelige lærerstudenter» av NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal og fotograf Amanullah Azimi.

Vinner av IR-prisen 2021

image_605211f05380a
Fra dokumentaren «Do not split» av Anders Sømme Hammer.

Frilansjournalist Anders Hammer får IR-prisen 2021 for dokumentaren «Do not split» – om demokratiforkjemperne i Hongkong.

Juryen legger vekt på tilstedeværelse i sin avgjørelse:

«Do not split» er en modig og nær dokumentarfilm som følger demokratiforkjempere i Hongkong over et år, fra demonstrasjonene som brøt ut sommeren 2019 og inn i koronapandemiens taushet. Filmen viser protestene fra innsiden, den trenger inn i folkemengden fra nyhetssendingene og lar oss møte individer: studenter, eldre, «vanlige» borgere som er fortvilte, sinte og redde. Dokumentaren har ingen allvitende og forklarende forteller, så den beskriver ikke hele historien. Likevel gir filmen oss en emosjonell og sjelden forståelse av hva som står på spill for demonstrantene. Dokumentaren er et ypperlig eksempel på kraften i journalistisk tilstedeværelse over tid, i tillegg til at den representerer fremragende fortellerkunst.

«Do not Split» ble nominert til Oscar for beste kortdokumentarfilm.

Anders Hammer vant også IR-prisen i 2017 for Brennpunkt-dokumentaren «Talibanistan».

I tillegg har to journalistiske arbeider fått hederlig omtale:

1. «’Døden venter på oss her’: Inne i Idlibs mareritt». Amund Bakke Foss og Harald Henden, VG.

Juryens begrunnelse:

I denne reportasjen møter vi mennesker som er fanget i Idlib, i Syria-krigens siste fase. Mens verden stenges ned på grunn av koronapandemien reiser VGs team inn i Syria og skildrer forholdene der med kunnskap og medmenneskelighet. Fotografiene er i verdensklasse, og reportasjen preges av talende detaljer og et godt grep om den politiske konteksten. Reportasjen er et strålende eksempel på verdien av tilstedeværelse og viktigheten av å følge en konflikt og en region over tid.

2. «Ett år etter IS. Hvor er alle krigerne nå?». Mohammed Alayoubi, Petter Oulie-Hauge, Kristian Aanesen og Tore Moland, NRK.

Juryens begrunnelse:

Denne saken undersøker etterspillet etter Syria-krigen på en variert, innsiktsfull og engasjerende måte. Med utgangspunkt i den tidligere IS-krigeren «Mustafa» konfronteres vi med Syrias vanskelige vei tilbake til normalitet, der hatet mot IS og et manglende rettsoppgjør er sentrale snublesteiner. Saken er produsert både for nett, tv og podkast og kombinerer observasjon i felt, intervjuer med syrere via Whatsapp, samt norske ekspertkilder. Juryen vil særlig trekke fram podkasten som et strålende eksempel på hvordan det er mulig å presentere en svært kompleks problematikk på en klok, pedagogisk og fengslende måte. Arbeidet viser også styrken i journalistisk områdekunnskap opparbeidet over tid.

Vinnere av IR-prisen 2020

409425

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke.

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vant Internasjonal reporters pris 2020 for dokumentaren «Søppelsmuglerne».

– Det er en ære, og det betyr mye å få slik anerkjennelse for arbeidet vi har gjort. Det inspirerer til å gå i gang med nye kompliserte prosjekt, sier prisvinner Kjersti Knudssøn ifølge en pressemelding, gjengitt av Journalisten.

Dokumentaren undersøker biler som fylles med elektronisk avfall i Norge, for så å bli smuglet ut av landet på ulovlig vis. Tre av bilene endte i Nigeria, to i Gambia, avslører dokumentaren.

Knudssøn forteller Journalisten at saken startet med ren nysgjerrighet, knyttet til en gammel og slitt bil i en bakgate i Bergen:

– Et år senere kunne vi dokumentere at bilen i virkeligheten var en liten gullgruve… og en del av omfattende smugling av avfall til afrikanske land. Vi har brukt mange ulike metoder, både analyser av store mengder data, sporing av biler, spaning i sidegater, samt samarbeidet med journalister i en rekke land i Europa og Vest-Afrika.

Dette skriver juryen i begrunnelsen:

«Søppelsmuglerne» er et grundig, godt researchet og godt fortalt journalistisk arbeid. Dokumentaren får på en overbevisende måte fram konturene av en global og dårlig kontrollert industri med illegalt søppel der avlagte norske biler og hvitevarer ender opp som miljøproblemer i fattige land. Tematikken overrasker og berører, både i sitt alvor og sin kompleksitet. Og journalistene demonstrer i dette arbeidet en stor grad av metodisk kreativitet og tematisk innsikt.

 

I tillegg får to journalistiske arbeid hederlig omtale.

1. «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» av Amund Trellevik, High North News

Begrunnelse fra juryen:

Gjennom «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» blir vi kjent med en side ved Russland som sjelden omtales i norske medier. I en språklig stødig og visuelt godt fortalt reportasje kommer vi nær russisk lokalbefolkning og deres kamp for lokalmiljøet sitt. Reportasjen viser hvordan journalistikk evner å tegne et bilde av et samfunn gjennom å belyse hvordan store samfunnsspørsmål berører vanlige menneskers dagligliv.

 

2. «Europas nye hjemløse», av Eirin Hurum, Kjersti Nipen, Line Tiller, Jan Tomas Espedal, Stein Bjørge og Torstein Ringnes, Aftenposten/A-magasinet

Begrunnelse fra juryen:

«Europas nye hjemløse» er en gripende og urovekkende skildring av ny-fattigdom i en rekke europeiske land. Gjennom sobre og usentimentale intervjuer med mennesker som av ulike grunner har mistet boligene sine, gir reportasjeserien ny innsikt i en side ved Europas økonomiske utvikling som mediene sjelden dveler ved.»

 

Vinnerne av IR-prisen 2019

Krabbekrigens ofre vant Internasjonal Reporters journalistpris 2019. Foto: Martine Eren Jacobsen/Medier24

Krabbekrigens ofre vant Internasjonal Reporters journalistpris 2019. Foto: Martine Eren Jacobsen/Medier24

Vinner av IR-prisen 2019:
 
Gunnar Thorenfeldt, Siri Gedde-Dahl, Leif Stang, Ola Strømman, Hans Arne Vedlog, Tomm W. Christiansen, Øistein Norum Monsen, Audra Girijote og Janis Zvers, Dagbladet
 
Begrunnelse: Prisen går til teamet bak «Krabbekrigens ofre», et stykke undersøkende journalistikk som på en engasjerende, dyptpløyende og kunnskapsrik måte formidler noen av globaliseringens mørkeste sider, slik de utfolder seg like utenfor Norges kyst. Saken formidler et dypt menneskelig alvor og et globalt samfunnsproblem i en lettlest og pedagogisk form. Økonomisk kriminalitet av globalt format er særdeles vanskelig å trenge inn i, og dette arbeidet viser verdien av journalistisk samarbeid, både internt i redaksjonen og med journalister i andre land.
 
Hederlig omtale:
 
Eskil Engdal og Andre Liohn, DN
 
«Landet som kollapset» er et velskrevet og urovekkende portrett av Venezuela med et originalt kildegalleri. Reportasjen skildrer et samfunn i oppløsning, flere måneder før dagens politiske krise var på alles lepper. Formatet er den klassiske utenriksreportasjen, og er, tross sitt dystre tema, en suveren leseopplevelse akkompagnert av fotojournalistikk av høy klasse.
 
Diplom 2: VGs dekning av Jemen
Amund Bakke Foss, Ingeborg Huse Amundsen og Harald Henden, VG
 
VGs dekning av krigen i Jemen viser hvor avhengig utenriksjournalistikken er av insisterende nyhetsdekning over tid. I en serie artikler har VG fulgt konflikten tett, både gjennom egen tilstedeværelse og via et velutviklet kildenettverk. Dekningen dokumenterer både hvordan norske aktører tjener penger på krigen, og de menneskelige konsekvensene av volden synliggjøres i så vel bilder som tekst.
 
Diplom 3: Kalifatet kollapser
Tor Arne Andreassen, Afshin Ismaeli og Torstein Rignes, Aftenposten
 
«Kalifatet kollapser» viser IS-regimets siste krampetrekninger, formidlet gjennom både ofre og gjerningspersoner. Sakene i denne nettproduksjonen viser styrken ved et langvarig og systematisk arbeid med å forstå konflikten, regionen og menneskene som er involvert. Produksjonen har ligget i forkant av nyhetsbildet og er både analytisk og formidlingsteknisk sterk, i så vel tekst som bilder.
 
Årets jury:
 

Anne Hege Simonsen, juryleder – forfatter, journalist, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (OsloMet).

Tuva Raanes Bogsnes, jurymedlem – leder for medieseksjonen i Flyktningehjelpen, tidligere utenriksjef i TV2.

Per Olav Ødegård, jurymedlem – utenrikskommentator i VG, mangeårig utenriksjournalist og avisens korrespondent i New York fra 1999 til 2002.

Tove Gravdal, jurymedlem – journalist i Morgenbladet, mangeårig utenriksjournalist med bakgrunn fra flere norske mediehus.

Seminar: Slik vant vi IR-prisen

Internasjonal reporters pris gikk i år til Ronny Berg, Stian Eisenträger og Espen Rasmussen i VG for reportasjeserien «Det hvite raseriet». Reportasjeserien undersøker hva som driver hatet til nazister, fascister, muslimhatere, nasjonalister og populister i 14 europeiske land.

Prisvinnerne vil fortelle om arbeidet bak på Kulturhuset i Oslo 15. mai klokka 17:30. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Foto: Espen Rasmussen. Bildet er hentet fra reportasjeserien.

Foto: Espen Rasmussen. Bildet er hentet fra reportasjeserien.

Her er juryens begrunnelse:

«Reportasjeserien bygger på et nitid og imponerende kildearbeid overfor miljøer der allmennheten normalt har begrenset tilgang. Gjennom en poengtert og nøktern bruk av både reportasjebilder og -tekst kommer vi nær mennesker vi ofte ikke liker, men som preger den politiske utviklingen i Europa og USA. Slik bidrar reportasjen til økt innsikt i ofte skremmende tankegods og handlingsmønstre som utfordrer den vestlige verdens liberale demokratier i dag».

Vel møtt!

Foto: Espen Rasmussen

Vinnerne av IR-prisen 2018

Prisvinner 2018:

Det hvite raseriet / Det amerikanske hatet

Av Ronny Berg, Espen Rasmussen og Stian Eisenträger, VG

Juryens begrunnelse:

Reportasjeserien «Det hvite raseriet / Det amerikanske hatet» bygger på et nitid og imponerende kildearbeid overfor miljøer der allmennheten normalt har begrenset tilgang. Gjennom en poengtert og nøktern bruk av både reportasjebilder og -tekst kommer vi nær mennesker vi ofte ikke liker, men som preger den politiske utviklingen i Europa og USA. Slik bidrar reportasjen til økt innsikt i ofte skremmende tankegods og handlingsmønstre som utfordrer den vestlige verdens liberale demokratier i dag.

 

Hederlig omtale 1:

Jakten på Thunder

Av Eskil Engdal og Kjetil Sæter, DN og VigmostadBjørke

Begrunnelse:

Reportasjeboka «Jakten på Thunder» er en fantastisk velskrevet og medrivende fortelling om plyndringen av havområdene rundt Antarktis og det internasjonale samfunnets maktesløshet i denne kampen.Det journalistiske arbeidet har et ekstremt høyt presisjonsnivå og er rikt dokumentert og åpner for innsikt i miljøer og problemstillinger som ofte går under medienes og politikernes radar.

 

Hederlig omtale 2:

Mirakelgutten Tomas 

Av Tor Arne Andreassen og Afshin Ismaeli, Aftenposten.

Begrunnelse:

I 2017 ble 11-åringen Tomas gjenforent med familien sin etter tre år i IS-fangenskap. Denne rørende fortellingen om krigsrammede menneskers fortvilelse, håp og overlevelsesevne viser verdien av vedvarende journalistisk tilstedeværelse i et av verdens mest krevende konfliktområder. Juryen vil særlig framheve Afshin Ismaelis lokalkunnskap og kildetilgang som fundament for denne saken.

 

Hederlig omtale 3:

NRK Urix

Begrunnelse:

I en kompleks og komplisert verden trenger vi journalistikk der formålet er å systematisk bidra til innsikt og klokskap i brede grupper av befolkningen. NRKs utenriksmagasin Urix har vært i sterk utvikling det siste året, fra et rent TV-program til tilstedeværelse på alle NRKs plattformer. Urix er en av de fremste utenrikspolitiske pedagogene i den norske medievirkeligheten.

Juryen har bestått av Anne Hege Simonsen, Kjell Gjerseth, Tuva Raanes Bogsnes og Haakon Børde.

IR-prisen 2017: Anders Sømme Hammer

Allah_Noor__Hammer

IR-prisen 2017 gikk til Anders Sømme Hammer. Juryen skriver:

Anders Sømme Hammer var nominert med tre bidrag som samlet viser resultatet av en modig og standhaftig tilstedeværelse under særdeles vanskelig arbeidsforhold. Sømmers bidrag problematiserer vilkår for og effekter av norsk engasjement i Afghanistan, Irak og Syria og er derfor viktige bidrag til norsk utenrikspolitisk debatt. Men enda viktigere gir de en unik innsikt i sosiale og politiske realiteter på bakken i de landene som beskrives som ikke er filtrert gjennom norske politiske briller.

Juryen vil særlig framheve reportasjen Talibanistan. Gjennom afghanske kilder på begge sider av konflikten formidler den dyp innsikt i forholdene i Afghanistan etter at norske styrker trakk seg ut og med dem mye av mediefokuset. Hammer viser i denne reportasjen verdien av langvarig tilstedeværelse som arbeidsmetode og får et rikholdig kildeutvalg i tale som ingen andre.

Hederlig omtale:

  1. VG – Rune Thomas Ege og Helge Mikalsen, Sondre Nilsen og Dan Kåre Engebretsen for Festning Europa.
  2. VGs utenriksredaksjon for dekningen av Syria og Irak, representert ved bidragene Aleppo-innbyggernes historier om å overleveKampen om Mosul og De glemte flyktningene
  3. Nationen – ved Hilde Havro, Eva Undheim, Hans Bårdsgård og Astrid Dypvik – for nettproduksjonen Kven skal eige jorda?

IR-prisen 2016: Våtdraktmysteriet

Anders Fjellberg, Tomm W. Christiansen, Hampus Lundgren og Anders Wiik fra Dagbladet vinner Internasjonal Reporters Journalistpris for 2016. De vinner prisen for sin reportasje «Våtdraktmysteriet». Juryen skriver i sin begrunnelse:

«Høsten og vinteren 2014/15 ble det gjort to mystiske likfunn, det ene på Lista i Norge, det andre på en strand i Nederland. Likene ble funnet i identiske våtdrakter, kjøpt samtidig av samme kunde i en sportsbutikk i de franske byen Calais ved den engelske kanal.

Dagbladets team klarte det politiet i flere land ikke greide, nemlig å løse mysteriet. De reiste Europa på kryss og tvers, tok DNA-prøver av seks ulike personer i fire land på to kontinenter, krysskombinerte teorier og kunne til slutt fortelle de tragiske historiene til de to unge flyktningene, Mouaz Al-Balkhi og Shadi Omar Kataf.

”Våtdraktmysteriet” gir innsikt i de mange årsakene til at millioner flykter fra det krigsherjede Syria, reportasjeserien forteller om livet på flukt, livet til familiene som blir igjen, og om flyktningenes hverdag på vent i Europa. Dette er journalistisk detektivarbeid av ypperste klasse, som i tillegg er fortalt både spennende, effektivt og med stor medmenneskelighet.»

ir-diplom-350x494Prisen består av et reisegavekort på 20.000 kroner og diplom som blir delt ut under banketten på Skup-konferansen lørdag 9. april. I år har hele 42 nominasjoner knivet om juryens gunst, noe som er rekordmange.

– Vi er svært glade for å ha fått inn så mange nominasjoner. Det viser at utenriksjournalistikken lever i beste velgående, til tross for den krisen mediene er inne i. Nominasjonsrekorden er med på å befeste Internasjonal Reporters Journalistpris som Norges mest prestisjetunge utenriksjournalistikkpris. Vi håper å få enda flere nominasjoner til neste års pris, sier styreleder Maria Lavik.

Internasjonal Reporters Journalistpris gis til journalistikk som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte kaster lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder. Juryen har valgt å trekke fram tre journalistiske prosjekt for hederlig omtale, med følgende begrunnelse:

  • Linda Forsell og Kjetil Lyche, frilansere, for «Barnas barn», trykket i Dagens Næringsliv.

Forsell og Lyche griper fatt i et alvorlig, men relativt ukjent, samfunnsproblem i mange latinamerikanske land, nemlig en økende forekomst av barnegraviditeter som følge av seksuelt misbruk. ”Barnas barn” har høy informasjonsverdi, og bringer oss svært nær de unge mødrene og familiene deres, ja faktisk helt inn på fødestua. Reportasjeteamet håndterer denne nærheten med følsomhet og respekt for de impliserte, både i tekst og bilder.

  • Espen Rasmussen og Kari Aarstad Aase, VG, for «Ebola».

«Ebola» er en jordnær og innsiktsfull reportasje om utbruddet av en nærmest mytisk epidemi. Gjennom bevisst nøktern språkføring og medrivende fotografier i verdensklasse evner Aase og Rasmussen å vise de samfunnsmessige konsekvensen av sykdommen, i et sammensatt, nært og detaljrikt portrett av helsepersonell, healere, pårørende og andre aktører.

  • Ingerid Salvesen og Klaudia Lech, frilansere, for reportasjen «Skal vi liksom klatre opp i hvert vårt palmetre», trykket i Dagens Næringsliv.

Som verdens første søkte Ioane Teitiota fra Kiribati i Stillehavet om klimaasyl i New Zealand fordi havet stiger og truer framtiden hans. Etter fire år ble søknaden avvist og Tetiota sendt tilbake til Kiribati i september i fjor. Salvesen og Lech så nyhetsverdien og møtte både Tetiota og klimautfordringene øystaten hans står overfor. Reportasjen er et godt eksempel på en reportasje som evner å formidle komplekse problemer gjennom konkrete steder og personer. Den er dessuten tankevekkende og fint fortalt, både i tekst og bilder.

Juryen består av Anne Hege Simonsen (journalistutdanningen HiOA), Christina Pletten (Aftenposten), Jon Magnus (tidl. VG) og Haakon Børde (tidl. NRK). Organisasjonen Internasjonal Reporter drives utelukkende av et frivillig, ubetalt styre, og journalistprisen finansieres av bidrag fra både små og store norske mediebedrifter.

For mer informasjon, kontakt:

Maria Lavik, styreleder mobil: 415 07 131

Ola Flyum, IR-prisgruppa mobil: 971 10 574

IR-prisen 2015: Maren Sæbø og Kristoffer Egeberg

Nigeria er stikkordet for årets to IR-prisvinnere.

Screen shot 2015-03-22 at 09.15.49

I kriteriene for Internasjonal reporter-prisen heter det blant annet: «Prisen gis for et journalistisk produkt som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder, finne og bruke varierte kilder og reise uvante problemstillinger».

Årets prisvinnere tilfredsstiller disse kravene på en fremragende måte, både hver for seg men kanskje enda tydeligere samlet. Det ene prosjektet utmerker seg ved grundig og bokstavelig talt grensesprengende kildearbeid, mens det andre våger seg inn i et geografisk og politisk landskap der norske journalister sjelden trår. Årets pris er derfor delt mellom to prosjekter som begge fokuserer på Nigeria.

Vinnerne

Prisen går til Kristoffer Egeberg for reportasjeserien ”Nigeriabåtene”, som avslører Norges salg av 10 militære fartøyer til en krigsherre i Nigeria. Dette er en informativ, forbløffende, overraskende og ikke minst en godt skrevet og redigert serie. Serien får prisen fordi den har satt fokus på stabiliteten i Afrikas mest folkerike land, på internasjonal våpeneksport- og smugling og på manglende kontroll her hjemme i Norge. Dermed har den ført til regelendringer for salg av militært materiell og etterforskning både i Norge og Storbritannia.

Egebergs arbeid viser dessuten hvordan man gjennom utradisjonelle kilder, effektivt feltarbeid og elektronisk søk og sporing kan trylle fram fordekte saker som Norge bør være lite stolt av.

Egeberg må likevel dele prisen med Maren Sæbø, redaktør i ”Verdensmagasinet X” for hennes mange innsiktsfulle og gode reportasjer om Nigeria og Boko Haram problematikken.

Sæbø har med små midler våget å ta skrittet vekk fra den slagne journalistiske landeveien og klart å skaffe seg tilgang til miljøer og stemmer som vi sjelden møter i norske medier. Sæbø viser dermed at god utenriksjournalistikk ikke er avhengig av ”den norske linken”, og at man ikke må ha en stor redaksjon i ryggen for å gjøre en forskjell.

Hederlig omtale/diplom

En spesielt hederlig omtale går til Bibiana Dale Piene for hennes bok «Norge i Sudan – På bunnen av sola». Dale Piene har gjort et fabelaktig researcharbeid, og har gjennom tilstedeværelse og god lokal kunnskap gitt oss en bred, levende og spennende innføring i hele Sør-Sudankomplekset, og Norges rolle i dette. For dette har juryen besluttet å tildele henne et diplom.

Juryen har med glede merket seg at antallet nominasjoner til Internasjonal reporter-prisen øker for hvert år som går, og at den samlete kvaliteten på bidragene også høynes. Dette gjør juryens arbeid vanskeligere, men ikke mindre spennende og interessant. Årets kandidater vitner om at mye norsk utenriksjournalistikk holder en solid kvalitet, og at det finnes et varmt engasjement og stor kunnskap blant norske utenriksjournalister, selv i krisetider.

Juryen har særlig latt seg glede over at regionsaviser som Fædrelandsvennen fortsetter å grave fram utenrikssaker med en regional forankring, som i Tarjei Leer Salvesens serie om sørlendinger som lar seg verve til Israels hær, at Aftenposten eksperimenterer med form og fortellerstemme, som i Sandra Mørkestøls reportasje fra en syrisk flyktningleir i Jordan, der hun setter seg i en nyankommen flyktnings sted, og at et team av VG-journalister i sin dekning av IS viser vei gjennom å kombinere tradisjonell reportasje med bruk av sosiale medier.

IR-prisen 2014: Kristin Solberg

Kristin Solberg kunne ikke motta IR-prisen på SKUP-konferansen fordi hun var på reportasjeoppdrag i Syria. Prisutdelingen og prisvinnerforedraget ble derfor arrangert på Litteraturhuset i Oslo 11. mai. Foto: ELIDA HØEG

Kristin Solberg kunne ikke motta IR-prisen på SKUP-konferansen fordi hun var på reportasjeoppdrag i Syria. Prisutdelingen og prisvinnerforedraget ble derfor arrangert på Litteraturhuset i Oslo 11. mai. Foto: ELIDA HØEG

Kristin Solberg for reportasjen «Burkaen er usynlighetskappen som gjør reisen mulig».

Juryens begrunnelse:
Denne reportasjen er Aftenpostens korrespondent Kristin Solberg sitt farvel til Afghanistan. Gjennom en personlig beretning som bygger på Solbergs egne erfaringer oppsummerer hun sentrale sider ved den politiske og sosiale utviklingen i landet. Hennes kompromissløse blikk for kvinner og barn, deres daglige kamp for overlevelse og skolegang, og ikke minst deres rolle som politisk argument på ulike sider i konflikten, gir rom for både følelser og ettertanke. Solberg kombinerer et lett tilgjengelig journalistisk språk med en rik og mangefasettert historie. I reportasjen møter vi en engasjert og modig reporter som bruker både tro og tvil for å tegne et sterkt menneskelig og analytisk portrett av Afghanistan.