Ukraine: Reporting War and Truth

Krigen i Ukraina er blitt en av krigene norske journalister og redaksjoner har fulgt tettest noensinne. Og samtidig som kampene raser på bakken, utkjempes det også en informasjonskrig der blant annet Russland, Ukraina og USA gjør alt de kan for å forme narrative til sin fordel. Tankesmier og forskere legger frem sine analyser, mens ukrainere deler bilder og skildringer direkte med verden via sosiale medier.

Resultatet er en enorm informasjonsmengde.

Hvordan preger dette hverdagen til journalistene som dekker krigen? Og hva kan vi egentlig si om dekningen av krigen og informasjonskrigen ni måneder etter invasjonens start? Dette var temaet da Internasjonal reporter inviterte til panelsamtale med Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs, Osint-ekspert Martin Gundersen fra NRK Beta og Oleksandra Hrybenko fra Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet og tidligere «fikser» i Ukraina på Pressens hus i Oslo 17. november 2022.

Arrangementet foregikk på engelsk, og ordstyrer var VG-journalist Amund Bakke Foss. Foss har lang erfaring med å dekke kriger og konflikter, inkludert Ukraina-krigen. Da Russland igangsatte sin massive invasjon, befant han seg i Ukrainas hovedstad Kyiv sammen med Gina Grieg Riisnæs.

Med akkreditering på spill

Riisnæs har siden vært i Ukraina og vært blant journalistene som har dekket krigen tettest. Hun fortalte at hun møter på flere utfordringer som journalist i Ukraina. Blant annet har hun opplevd at ukrainske myndigheter busser journalister rundt i flokk for å intervjue personer som har vært utsatt for overgrep fra russiske soldater. Hun understreket viktigheten av å ta seg tid til å kunne jobbe selvstendig slik at dekningen ikke blir lik på tvers av medier.

Tilgang kan være en annen utfordring. Det er svært begrenset tilgang til områder under russisk kontroll. Men trår man feil, kan man også miste akkreditering fra ukrainske myndigheter.

Fra venstre på senen: Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs, Oleksandra Hrybenko fra OsloMet, Martin Gundersen fra NRK Beta og VG-journalist Amund Bakke Foss. Foto: Vilde Skorpen Wikan

– Reiser man til områder under russisk kontroll, vil man trolig miste tilgang i Ukrainske-områder, sa Riisnæs.

Hun mistenker at det ikke bare er hensyn til sikkerheten som gjør seg gjeldende.

– Jeg tror ukrainerne er opptatt av å ta kontroll over narrativet, sa hun.

Kritisk til presseturer

Oleksandra Hrybenko har lang erfaring med å jobbe med journalister i Ukraina. Siden krigens begynnelse har hun fulgt den norske mediedekningen tett. Hun understreket at norsk presse generelt er dyktige på å dekke breaking hendelser, samt ødeleggelsene og lidelsene forårsaket av krigen.

– Men jeg skulle ønske journalistene kunne ta seg bedre tid til å snakke med folk og tilbringe tid med folk, sa hun. Hun mener dette kan gi en ytterligere forståelse for hvordan det er å leve i et land i krig over tid.

I likhet med Riisnæs var hun også kritisk til de organiserte presseturene i Ukraina.

– Jeg savner litt mer selvstendig og uavhengig journalistikk, sa hun.

Norsk nysatsing

Uker etter invasjonen ble Faktisk Verifiserbart opprettet. Det er et felles samarbeid mellom norske redaksjoner som driver med verifisering av bilder og såkalt Frikildeetterretning, eller «Open-source intelligence» (Osint).

Martin Gundersen er blant dem som har vært involvert i prosjektet.

– Osint er en måte å gi et ekstra perspektiv til det myndighetene forteller, sa han.

Gundersen mener dette har vært med på å akselerere hvor fort nyhetsmediene kan publisere nyheter fra krigen:

– Det gir også en større bilde av hva som skjer, og mer informasjon fra ulike kilder.

Han har også lagt merke til store forskjeller i informasjonen fra russisk og ukrainsk side.

– Det er veldig asymmetrisk. Fra ukrainerne kommer det masse informasjon. Fra russisk side er det nesten ingen ting, sa Gundersen.

Og informasjonen fra russisk side kommer ofte fra militærbloggere, eller journalister og aktivister som er lojale til russiske myndigheter.

– Det er nesten ingen interesse for de sivile lidelsene.

Vinner av IR-prisen 2022

Helene Skjeggestad mottok IR-prisen for reportasjen «Et russisk liv» i Aftenposten/Amagasinet på Skup i 2. april 2022. Reportasjen er laget sammen med Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

Vinner: «Et russisk liv»

Reportasje i A-magasinet/Aftenposten av Helene Skjeggestad, Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

I reportasjen «Et russisk liv» blir det post-sovjetiske Russland skildret ved hjelp av én
families historie gjennom tre tiår. Med en bemerkelsesverdig forutseenhet er utviklingen i det
russiske samfunnet beskrevet frem mot Ukraina-invasjonen i 2022. Historien om familien
Trukhin gir et sjeldent innblikk i vanlige russeres gleder og bekymringer, og i deres kamp for
en anstendig jobb og tilstrekkelige helsetjenester. Kildene forteller åpent om møter med
mafiaen og styrtrike russere, og om familiens plass i et stadig mer autoritært Russland.
Reportasjen er laget over to år, og bærer preg av et solid journalistisk fotarbeid og mange
timers tilstedeværelse. Ved enkle analytiske grep gir den innsikt i hva som skjer på makronivå
i det russiske samfunnet. Bildene i reportasjen er talende, og teksten er godt skrevet og
bearbeidet.

– Det er selvfølgelig bra med erkjennelse, men bakteppe med det er når jeg vet hva som skjer i Ukraina, det skaper skår i gleden. Det er rart å ta imot en slik pris når de er i den situasjonen og kjemper sin livskamp. Men jeg er selvfølgelig glad, sier Skjeggestad til Journalisten.

Hederlig omtale:

  1. «Mysteriet Mihriay» av NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen og NRKs videofotograf Fang Yongbin.
  2. «Her stopper Taliban vitnemålsutdelingen for kvinnelige lærerstudenter» av NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal og fotograf Amanullah Azimi.

Vinner av IR-prisen 2021

image_605211f05380a
Fra dokumentaren «Do not split» av Anders Sømme Hammer.

Frilansjournalist Anders Hammer får IR-prisen 2021 for dokumentaren «Do not split» – om demokratiforkjemperne i Hongkong.

Juryen legger vekt på tilstedeværelse i sin avgjørelse:

«Do not split» er en modig og nær dokumentarfilm som følger demokratiforkjempere i Hongkong over et år, fra demonstrasjonene som brøt ut sommeren 2019 og inn i koronapandemiens taushet. Filmen viser protestene fra innsiden, den trenger inn i folkemengden fra nyhetssendingene og lar oss møte individer: studenter, eldre, «vanlige» borgere som er fortvilte, sinte og redde. Dokumentaren har ingen allvitende og forklarende forteller, så den beskriver ikke hele historien. Likevel gir filmen oss en emosjonell og sjelden forståelse av hva som står på spill for demonstrantene. Dokumentaren er et ypperlig eksempel på kraften i journalistisk tilstedeværelse over tid, i tillegg til at den representerer fremragende fortellerkunst.

«Do not Split» ble nominert til Oscar for beste kortdokumentarfilm.

Anders Hammer vant også IR-prisen i 2017 for Brennpunkt-dokumentaren «Talibanistan».

I tillegg har to journalistiske arbeider fått hederlig omtale:

1. «’Døden venter på oss her’: Inne i Idlibs mareritt». Amund Bakke Foss og Harald Henden, VG.

Juryens begrunnelse:

I denne reportasjen møter vi mennesker som er fanget i Idlib, i Syria-krigens siste fase. Mens verden stenges ned på grunn av koronapandemien reiser VGs team inn i Syria og skildrer forholdene der med kunnskap og medmenneskelighet. Fotografiene er i verdensklasse, og reportasjen preges av talende detaljer og et godt grep om den politiske konteksten. Reportasjen er et strålende eksempel på verdien av tilstedeværelse og viktigheten av å følge en konflikt og en region over tid.

2. «Ett år etter IS. Hvor er alle krigerne nå?». Mohammed Alayoubi, Petter Oulie-Hauge, Kristian Aanesen og Tore Moland, NRK.

Juryens begrunnelse:

Denne saken undersøker etterspillet etter Syria-krigen på en variert, innsiktsfull og engasjerende måte. Med utgangspunkt i den tidligere IS-krigeren «Mustafa» konfronteres vi med Syrias vanskelige vei tilbake til normalitet, der hatet mot IS og et manglende rettsoppgjør er sentrale snublesteiner. Saken er produsert både for nett, tv og podkast og kombinerer observasjon i felt, intervjuer med syrere via Whatsapp, samt norske ekspertkilder. Juryen vil særlig trekke fram podkasten som et strålende eksempel på hvordan det er mulig å presentere en svært kompleks problematikk på en klok, pedagogisk og fengslende måte. Arbeidet viser også styrken i journalistisk områdekunnskap opparbeidet over tid.

Vinnere av IR-prisen 2020

409425

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke.

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vant Internasjonal reporters pris 2020 for dokumentaren «Søppelsmuglerne».

– Det er en ære, og det betyr mye å få slik anerkjennelse for arbeidet vi har gjort. Det inspirerer til å gå i gang med nye kompliserte prosjekt, sier prisvinner Kjersti Knudssøn ifølge en pressemelding, gjengitt av Journalisten.

Dokumentaren undersøker biler som fylles med elektronisk avfall i Norge, for så å bli smuglet ut av landet på ulovlig vis. Tre av bilene endte i Nigeria, to i Gambia, avslører dokumentaren.

Knudssøn forteller Journalisten at saken startet med ren nysgjerrighet, knyttet til en gammel og slitt bil i en bakgate i Bergen:

– Et år senere kunne vi dokumentere at bilen i virkeligheten var en liten gullgruve… og en del av omfattende smugling av avfall til afrikanske land. Vi har brukt mange ulike metoder, både analyser av store mengder data, sporing av biler, spaning i sidegater, samt samarbeidet med journalister i en rekke land i Europa og Vest-Afrika.

Dette skriver juryen i begrunnelsen:

«Søppelsmuglerne» er et grundig, godt researchet og godt fortalt journalistisk arbeid. Dokumentaren får på en overbevisende måte fram konturene av en global og dårlig kontrollert industri med illegalt søppel der avlagte norske biler og hvitevarer ender opp som miljøproblemer i fattige land. Tematikken overrasker og berører, både i sitt alvor og sin kompleksitet. Og journalistene demonstrer i dette arbeidet en stor grad av metodisk kreativitet og tematisk innsikt.

 

I tillegg får to journalistiske arbeid hederlig omtale.

1. «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» av Amund Trellevik, High North News

Begrunnelse fra juryen:

Gjennom «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» blir vi kjent med en side ved Russland som sjelden omtales i norske medier. I en språklig stødig og visuelt godt fortalt reportasje kommer vi nær russisk lokalbefolkning og deres kamp for lokalmiljøet sitt. Reportasjen viser hvordan journalistikk evner å tegne et bilde av et samfunn gjennom å belyse hvordan store samfunnsspørsmål berører vanlige menneskers dagligliv.

 

2. «Europas nye hjemløse», av Eirin Hurum, Kjersti Nipen, Line Tiller, Jan Tomas Espedal, Stein Bjørge og Torstein Ringnes, Aftenposten/A-magasinet

Begrunnelse fra juryen:

«Europas nye hjemløse» er en gripende og urovekkende skildring av ny-fattigdom i en rekke europeiske land. Gjennom sobre og usentimentale intervjuer med mennesker som av ulike grunner har mistet boligene sine, gir reportasjeserien ny innsikt i en side ved Europas økonomiske utvikling som mediene sjelden dveler ved.»

 

Vinnerne av IR-prisen 2019

Krabbekrigens ofre vant Internasjonal Reporters journalistpris 2019. Foto: Martine Eren Jacobsen/Medier24

Krabbekrigens ofre vant Internasjonal Reporters journalistpris 2019. Foto: Martine Eren Jacobsen/Medier24

Vinner av IR-prisen 2019:
 
Gunnar Thorenfeldt, Siri Gedde-Dahl, Leif Stang, Ola Strømman, Hans Arne Vedlog, Tomm W. Christiansen, Øistein Norum Monsen, Audra Girijote og Janis Zvers, Dagbladet
 
Begrunnelse: Prisen går til teamet bak «Krabbekrigens ofre», et stykke undersøkende journalistikk som på en engasjerende, dyptpløyende og kunnskapsrik måte formidler noen av globaliseringens mørkeste sider, slik de utfolder seg like utenfor Norges kyst. Saken formidler et dypt menneskelig alvor og et globalt samfunnsproblem i en lettlest og pedagogisk form. Økonomisk kriminalitet av globalt format er særdeles vanskelig å trenge inn i, og dette arbeidet viser verdien av journalistisk samarbeid, både internt i redaksjonen og med journalister i andre land.
 
Hederlig omtale:
 
Eskil Engdal og Andre Liohn, DN
 
«Landet som kollapset» er et velskrevet og urovekkende portrett av Venezuela med et originalt kildegalleri. Reportasjen skildrer et samfunn i oppløsning, flere måneder før dagens politiske krise var på alles lepper. Formatet er den klassiske utenriksreportasjen, og er, tross sitt dystre tema, en suveren leseopplevelse akkompagnert av fotojournalistikk av høy klasse.
 
Diplom 2: VGs dekning av Jemen
Amund Bakke Foss, Ingeborg Huse Amundsen og Harald Henden, VG
 
VGs dekning av krigen i Jemen viser hvor avhengig utenriksjournalistikken er av insisterende nyhetsdekning over tid. I en serie artikler har VG fulgt konflikten tett, både gjennom egen tilstedeværelse og via et velutviklet kildenettverk. Dekningen dokumenterer både hvordan norske aktører tjener penger på krigen, og de menneskelige konsekvensene av volden synliggjøres i så vel bilder som tekst.
 
Diplom 3: Kalifatet kollapser
Tor Arne Andreassen, Afshin Ismaeli og Torstein Rignes, Aftenposten
 
«Kalifatet kollapser» viser IS-regimets siste krampetrekninger, formidlet gjennom både ofre og gjerningspersoner. Sakene i denne nettproduksjonen viser styrken ved et langvarig og systematisk arbeid med å forstå konflikten, regionen og menneskene som er involvert. Produksjonen har ligget i forkant av nyhetsbildet og er både analytisk og formidlingsteknisk sterk, i så vel tekst som bilder.
 
Årets jury:
 

Anne Hege Simonsen, juryleder – forfatter, journalist, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (OsloMet).

Tuva Raanes Bogsnes, jurymedlem – leder for medieseksjonen i Flyktningehjelpen, tidligere utenriksjef i TV2.

Per Olav Ødegård, jurymedlem – utenrikskommentator i VG, mangeårig utenriksjournalist og avisens korrespondent i New York fra 1999 til 2002.

Tove Gravdal, jurymedlem – journalist i Morgenbladet, mangeårig utenriksjournalist med bakgrunn fra flere norske mediehus.

IR-prisen 2016: Våtdraktmysteriet

Anders Fjellberg, Tomm W. Christiansen, Hampus Lundgren og Anders Wiik fra Dagbladet vinner Internasjonal Reporters Journalistpris for 2016. De vinner prisen for sin reportasje «Våtdraktmysteriet». Juryen skriver i sin begrunnelse:

«Høsten og vinteren 2014/15 ble det gjort to mystiske likfunn, det ene på Lista i Norge, det andre på en strand i Nederland. Likene ble funnet i identiske våtdrakter, kjøpt samtidig av samme kunde i en sportsbutikk i de franske byen Calais ved den engelske kanal.

Dagbladets team klarte det politiet i flere land ikke greide, nemlig å løse mysteriet. De reiste Europa på kryss og tvers, tok DNA-prøver av seks ulike personer i fire land på to kontinenter, krysskombinerte teorier og kunne til slutt fortelle de tragiske historiene til de to unge flyktningene, Mouaz Al-Balkhi og Shadi Omar Kataf.

”Våtdraktmysteriet” gir innsikt i de mange årsakene til at millioner flykter fra det krigsherjede Syria, reportasjeserien forteller om livet på flukt, livet til familiene som blir igjen, og om flyktningenes hverdag på vent i Europa. Dette er journalistisk detektivarbeid av ypperste klasse, som i tillegg er fortalt både spennende, effektivt og med stor medmenneskelighet.»

ir-diplom-350x494Prisen består av et reisegavekort på 20.000 kroner og diplom som blir delt ut under banketten på Skup-konferansen lørdag 9. april. I år har hele 42 nominasjoner knivet om juryens gunst, noe som er rekordmange.

– Vi er svært glade for å ha fått inn så mange nominasjoner. Det viser at utenriksjournalistikken lever i beste velgående, til tross for den krisen mediene er inne i. Nominasjonsrekorden er med på å befeste Internasjonal Reporters Journalistpris som Norges mest prestisjetunge utenriksjournalistikkpris. Vi håper å få enda flere nominasjoner til neste års pris, sier styreleder Maria Lavik.

Internasjonal Reporters Journalistpris gis til journalistikk som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte kaster lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder. Juryen har valgt å trekke fram tre journalistiske prosjekt for hederlig omtale, med følgende begrunnelse:

  • Linda Forsell og Kjetil Lyche, frilansere, for «Barnas barn», trykket i Dagens Næringsliv.

Forsell og Lyche griper fatt i et alvorlig, men relativt ukjent, samfunnsproblem i mange latinamerikanske land, nemlig en økende forekomst av barnegraviditeter som følge av seksuelt misbruk. ”Barnas barn” har høy informasjonsverdi, og bringer oss svært nær de unge mødrene og familiene deres, ja faktisk helt inn på fødestua. Reportasjeteamet håndterer denne nærheten med følsomhet og respekt for de impliserte, både i tekst og bilder.

  • Espen Rasmussen og Kari Aarstad Aase, VG, for «Ebola».

«Ebola» er en jordnær og innsiktsfull reportasje om utbruddet av en nærmest mytisk epidemi. Gjennom bevisst nøktern språkføring og medrivende fotografier i verdensklasse evner Aase og Rasmussen å vise de samfunnsmessige konsekvensen av sykdommen, i et sammensatt, nært og detaljrikt portrett av helsepersonell, healere, pårørende og andre aktører.

  • Ingerid Salvesen og Klaudia Lech, frilansere, for reportasjen «Skal vi liksom klatre opp i hvert vårt palmetre», trykket i Dagens Næringsliv.

Som verdens første søkte Ioane Teitiota fra Kiribati i Stillehavet om klimaasyl i New Zealand fordi havet stiger og truer framtiden hans. Etter fire år ble søknaden avvist og Tetiota sendt tilbake til Kiribati i september i fjor. Salvesen og Lech så nyhetsverdien og møtte både Tetiota og klimautfordringene øystaten hans står overfor. Reportasjen er et godt eksempel på en reportasje som evner å formidle komplekse problemer gjennom konkrete steder og personer. Den er dessuten tankevekkende og fint fortalt, både i tekst og bilder.

Juryen består av Anne Hege Simonsen (journalistutdanningen HiOA), Christina Pletten (Aftenposten), Jon Magnus (tidl. VG) og Haakon Børde (tidl. NRK). Organisasjonen Internasjonal Reporter drives utelukkende av et frivillig, ubetalt styre, og journalistprisen finansieres av bidrag fra både små og store norske mediebedrifter.

For mer informasjon, kontakt:

Maria Lavik, styreleder mobil: 415 07 131

Ola Flyum, IR-prisgruppa mobil: 971 10 574