Seminar på Black Box 21/3: Folkemord og propaganda

Hva får mennesker til å forsøke å utslette et helt folkeslag?

Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble radio og aviser brukt som redskap for å spre hatefull propaganda til befolkningen. 800 000 mennesker ble drept i løpet av 100 dager.

I forbindelse med oppsetningen av forestillingen «Hate Radio», arrangerer Black Box Teater og Internasjonale Reportere en konferanse om medienes rolle under folkemord.

Hate Radio - Black Box

Hovedtalere:

Dr. Charles Mironko
Direktør, Community Development Cluster, Bafokeng Civic Center

Charles Mironko er antropolog, med det rwandiske folkemordet som spesialområde. Han har doktorgrad fra Yale University, der han også var visedirektør ved avdelingen for folkemordstudier. Han jobber for tiden I Sør-Afrika.

Merdijana Sadovic
Regionsdirektør for Vest-Balkan, Institute of War and Peace Reporting

Den bosniske journalisten Merdijana Sadovic  var journalist og byråsjef i Bosnia for ABC News fra 1995 til 2004. Hun jobber nå for Institute for War and Peace Reporting, en organisasjon som hjelper journalister i konfliktområder.

TID: 21.03 kl 14.00 – 18.00
STED: Foajéen på Black Box teater, Marstrandgata 8, Oslo
INNGANG: gratis 

Konferansen blir ledet av Mikal Hem. Les mer om forestillingen «Hate Radio»her

IR presenterer: Mastermøte

Hva har landets nysgjerrige masterstudenter funnet ut om journalistikk og internasjonale forhold de siste årene? IR vil bringe ung, utenriksrelatert forskning til folket og inviterer herved til Mastermøte.

Internasjonal Reporter arrangerer seminar den 2. oktober klokken 19:00 på Litteraturhuset.

Vi har invitert fire tidligere masterstudenter som har skrevet oppgaver som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Oppgavene passer under overskriften journalistikk og internasjonale forhold, men er svært forskjellige. Vi får blant annet høre om skjør pressefrihet, norsk utenriksdekning og underrapporterte fenomen.

Hver av de følgende vil gi en kort presentasjon sitt arbeid:

Libya: Amund Bakke Foss skal snakke om Libya på IRs Mastermøte. (Foto: Amund Bakke Foss)

Amund Bakke Foss: Opprør og mediestrategier i Libya

Amund Bakke Foss har skrevet om opprørerne I Libyas’ mediestrategier. Foss gjorde feltarbeid i Benghazi etter opprøret mot Gaddafis regime. Under feltarbeidet var han til stede under demonstrasjoner der det ble skutt mot folkemengdene, og han var nødt til å løpe fra skuddvekslingene. Foss var opptatt av hvordan vanlige mennesker uten militær erfaring gjorde opprør mot en mektig diktator, og hvordan de brukte mediene under opprøret. Han har undersøkt hvordan unge mennesker organiserte og etablerte mediesentre for internasjonal presse, og hvordan mediene ble et viktig våpen i opprøret deres.

Hilde Sofie Pettersen: Journalistikkens vilkår i dagens Russland – les oppgaven her

Hilde Sofie Pettersen har skrevet om den uavhengige journalistikken i Russland. Hun skriver at russisk presse generelt sett ikke er fri, og det eksisterer en stor grad av sensur og selvsensur. Med utgangspunkt i en teoriramme rundt hva uavhengig journalistikk er, samt en forankring av disse i en russisk kontekst analyseres intervjuer med russiske journalister utført spesielt for Pettersen masteroppgave. Målet hennes har vært å belyse særlig hvilke eventuelle utfordringer journalistene står ovenfor. Flere av intervjuobjektene har opplevd at deres kolleger har blitt drept. Er de villige til å risikere sin egen trygghet? Sine egne liv?

Lisbet Bakke: Bistandsorganisasjoner og sexarbeidere i Rwanda – les oppgaven her

Lisbet Bakke har undersøkt sexarbeid og utviklingshjelp i Kigali, Rwanda. Gjennom kvalitative har Bakke undersøkt hvordan store pengesummer for sexhandel påvirker utviklingen innenfor urbane, fattige husholdninger. Byen Kigali rommer et høyt antall internasjonale bistandsprosjekter og etater som arbeider med å oppfylle tusenårsmålene. Byen er langt fra å nå disse målene til tross for bistandsorganisasjonenes intensive innsats. Funnene i Bakkes masteroppgave konkluderer med at når de fattige får penger, vil de ikke sløse dem bort. Hun skriver at de heller vil fremme utvikling for seg selv på en mer effektiv måte enn tradisjonelle hjelpeorganisasjoner til nå har oppnådd.

Elsa Nordviste: Norges internasjonale selvbilde – les oppgaven her

Elsa Nordviste har undersøkt forholdet mellom nordmenns selvbilde og andre staters oppfatning av Norge. Nordviste argumenterer for at det eksisterer et gap mellom hvordan nordmenn ser på seg selv som internasjonale fredsforhandlere og inntrykket andre har av Norges rolle. Dette skyldes faktorer som det norske nasjonale medier `s utvalg av temaer på publiserte historier og det faktum at den norske offentligheten verdsetter innsatsen til fredstilretteleggerene, snarere enn hva disse menneskene egentlig oppnår. Nordviste skriver at det ofte er lettere å fokusere på arbeidet enn resultatene, ettersom resultater ofte blir synlige etter lang tid. Nordviste argumenterer for at Norges syn på seg selv som en internasjonal fredsforhandlingsleder bør revurderes. 

For mer informasjon om arrangementet, kontakt Elida Høeg (styremedlem i IR) på
telefon 917 19 053, og følg arrangementet på Facebook.

Ekssoldater returnerer til et modernisert Rwanda

Rwanda

I over 17 år har de slåss i ulike hærer og geriljagrupper som rømte over grensen til Kongo etter folkemordet i 1994. Nå har flere av dem tatt fatt på den lange veien hjem igjen, til et land som er ganske annerledes enn det de en gang forlot.

For de som er med i Rwandas demobiliserings- og reintegreringsprogram går veien fra Kongo til et normalt liv i Rwanda via Mutobo, der tidligere soldater må gjennom et tre måneder langt reintegreringskurs. Der lærer de om historie, geografi, statsvitenskap og forsoningsprosesser, før de skal ut i et samfunn som ser helt annerledes ut enn det de forlot.

Les hele IRINs sak om overgangsritualet soldater må gjennom for å bli sivile borgere av Rwanda.