India: Mesterlig teknologimekking
TED-presentasjon av tanker langt utenfor boksen om teknologiske fremskritt for utviklingsland:
Revolusjoner: Gandhi vs. Gadhafi?
Vi foretrekker fredelige regimeendringer, men det er svært sjeldent at ikke-voldsbevegelser har lykkes med å innføre demokrati på egenhånd, skriver journalisten Gautam Adhikari.
Hvor lett en ikke-voldelig revolusjon vil føre til regimeendring kommer an på landets økonomi, matstruktur og hvem hæren har sympati for. Universitetet i Oxfords prosjekt ”Sivil ulydighet og maktpolitikk: Ikke-voldelig aksjonsform fra Gandhi og frem til i dag”, har sett nærmere på dette, og konkluderer med at ikke-voldsbevegelser sjeldent har suksess uten allierte utenfor. For eksempel, i Egypt allierte protestantene seg med militæret.
India: Verdens største våpenimportør
Ifølge Stockholms internasjonale fredsforskningsinstitutt er India i gang med en storstilt moderniseringsprosess av militæret.
I løpet av de to siste årene har India økt forsvarsbudsjettet sitt med 40 prosent. Indias investering skyldes et ønske om å ta igjen Kina, og å sikre seg internasjonal innflytelse. India bekymrer seg spesielt over Kinas ambisjoner innen shipping i det Indiske hav.
–Indias våpeninnkjøp er enestående i verdenssammenheng, de har store planer, uttaler en analytiker fra bladet Jane’s Defence Weekly.
India: Sikkerhetslovverk bryter menneskerettighetene
Indias strenge sikkerhetslovgivning har som hensikt å utrydde opprørere i Kashmir og det Nordøstlige India, ved å gi hæren blankofullmakt til å skyte, arrestere og gjennomsøke mistenkte, melder Alertnett.
Denne høsten har vært preget av massive protester mot indiske myndigheter, og over 100 mennesker har måttet bøte med livet som følge av hærens harde linje. Dette er de største protestene siden separatistopprørene på 80-tallet. Hærens takling av demonstrantene har ført til sinne i Kashmir, som allerede er fiendtlig innstil overfor indiske styresmakter. FNs spesialrapportør om menneskerettighetsaktivister, Margaret Sekaggya, oppfordrer India til å kvitte seg med sikkerhetslovgivningen. Sekaggya understreker at både sivilbefolkingen og menneskerettighetsforkjempere lider under lovverket.