Ukraine: Reporting War and Truth

Krigen i Ukraina er blitt en av krigene norske journalister og redaksjoner har fulgt tettest noensinne. Og samtidig som kampene raser på bakken, utkjempes det også en informasjonskrig der blant annet Russland, Ukraina og USA gjør alt de kan for å forme narrative til sin fordel. Tankesmier og forskere legger frem sine analyser, mens ukrainere deler bilder og skildringer direkte med verden via sosiale medier.

Resultatet er en enorm informasjonsmengde.

Hvordan preger dette hverdagen til journalistene som dekker krigen? Og hva kan vi egentlig si om dekningen av krigen og informasjonskrigen ni måneder etter invasjonens start? Dette var temaet da Internasjonal reporter inviterte til panelsamtale med Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs, Osint-ekspert Martin Gundersen fra NRK Beta og Oleksandra Hrybenko fra Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet og tidligere «fikser» i Ukraina på Pressens hus i Oslo 17. november 2022.

Arrangementet foregikk på engelsk, og ordstyrer var VG-journalist Amund Bakke Foss. Foss har lang erfaring med å dekke kriger og konflikter, inkludert Ukraina-krigen. Da Russland igangsatte sin massive invasjon, befant han seg i Ukrainas hovedstad Kyiv sammen med Gina Grieg Riisnæs.

Med akkreditering på spill

Riisnæs har siden vært i Ukraina og vært blant journalistene som har dekket krigen tettest. Hun fortalte at hun møter på flere utfordringer som journalist i Ukraina. Blant annet har hun opplevd at ukrainske myndigheter busser journalister rundt i flokk for å intervjue personer som har vært utsatt for overgrep fra russiske soldater. Hun understreket viktigheten av å ta seg tid til å kunne jobbe selvstendig slik at dekningen ikke blir lik på tvers av medier.

Tilgang kan være en annen utfordring. Det er svært begrenset tilgang til områder under russisk kontroll. Men trår man feil, kan man også miste akkreditering fra ukrainske myndigheter.

Fra venstre på senen: Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs, Oleksandra Hrybenko fra OsloMet, Martin Gundersen fra NRK Beta og VG-journalist Amund Bakke Foss. Foto: Vilde Skorpen Wikan

– Reiser man til områder under russisk kontroll, vil man trolig miste tilgang i Ukrainske-områder, sa Riisnæs.

Hun mistenker at det ikke bare er hensyn til sikkerheten som gjør seg gjeldende.

– Jeg tror ukrainerne er opptatt av å ta kontroll over narrativet, sa hun.

Kritisk til presseturer

Oleksandra Hrybenko har lang erfaring med å jobbe med journalister i Ukraina. Siden krigens begynnelse har hun fulgt den norske mediedekningen tett. Hun understreket at norsk presse generelt er dyktige på å dekke breaking hendelser, samt ødeleggelsene og lidelsene forårsaket av krigen.

– Men jeg skulle ønske journalistene kunne ta seg bedre tid til å snakke med folk og tilbringe tid med folk, sa hun. Hun mener dette kan gi en ytterligere forståelse for hvordan det er å leve i et land i krig over tid.

I likhet med Riisnæs var hun også kritisk til de organiserte presseturene i Ukraina.

– Jeg savner litt mer selvstendig og uavhengig journalistikk, sa hun.

Norsk nysatsing

Uker etter invasjonen ble Faktisk Verifiserbart opprettet. Det er et felles samarbeid mellom norske redaksjoner som driver med verifisering av bilder og såkalt Frikildeetterretning, eller «Open-source intelligence» (Osint).

Martin Gundersen er blant dem som har vært involvert i prosjektet.

– Osint er en måte å gi et ekstra perspektiv til det myndighetene forteller, sa han.

Gundersen mener dette har vært med på å akselerere hvor fort nyhetsmediene kan publisere nyheter fra krigen:

– Det gir også en større bilde av hva som skjer, og mer informasjon fra ulike kilder.

Han har også lagt merke til store forskjeller i informasjonen fra russisk og ukrainsk side.

– Det er veldig asymmetrisk. Fra ukrainerne kommer det masse informasjon. Fra russisk side er det nesten ingen ting, sa Gundersen.

Og informasjonen fra russisk side kommer ofte fra militærbloggere, eller journalister og aktivister som er lojale til russiske myndigheter.

– Det er nesten ingen interesse for de sivile lidelsene.

Vinner av IR-prisen 2022

Helene Skjeggestad mottok IR-prisen for reportasjen «Et russisk liv» i Aftenposten/Amagasinet på Skup i 2. april 2022. Reportasjen er laget sammen med Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

Vinner: «Et russisk liv»

Reportasje i A-magasinet/Aftenposten av Helene Skjeggestad, Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

I reportasjen «Et russisk liv» blir det post-sovjetiske Russland skildret ved hjelp av én
families historie gjennom tre tiår. Med en bemerkelsesverdig forutseenhet er utviklingen i det
russiske samfunnet beskrevet frem mot Ukraina-invasjonen i 2022. Historien om familien
Trukhin gir et sjeldent innblikk i vanlige russeres gleder og bekymringer, og i deres kamp for
en anstendig jobb og tilstrekkelige helsetjenester. Kildene forteller åpent om møter med
mafiaen og styrtrike russere, og om familiens plass i et stadig mer autoritært Russland.
Reportasjen er laget over to år, og bærer preg av et solid journalistisk fotarbeid og mange
timers tilstedeværelse. Ved enkle analytiske grep gir den innsikt i hva som skjer på makronivå
i det russiske samfunnet. Bildene i reportasjen er talende, og teksten er godt skrevet og
bearbeidet.

– Det er selvfølgelig bra med erkjennelse, men bakteppe med det er når jeg vet hva som skjer i Ukraina, det skaper skår i gleden. Det er rart å ta imot en slik pris når de er i den situasjonen og kjemper sin livskamp. Men jeg er selvfølgelig glad, sier Skjeggestad til Journalisten.

Hederlig omtale:

  1. «Mysteriet Mihriay» av NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen og NRKs videofotograf Fang Yongbin.
  2. «Her stopper Taliban vitnemålsutdelingen for kvinnelige lærerstudenter» av NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal og fotograf Amanullah Azimi.

IR-prisen 2017: Anders Sømme Hammer

Allah_Noor__Hammer

IR-prisen 2017 gikk til Anders Sømme Hammer. Juryen skriver:

Anders Sømme Hammer var nominert med tre bidrag som samlet viser resultatet av en modig og standhaftig tilstedeværelse under særdeles vanskelig arbeidsforhold. Sømmers bidrag problematiserer vilkår for og effekter av norsk engasjement i Afghanistan, Irak og Syria og er derfor viktige bidrag til norsk utenrikspolitisk debatt. Men enda viktigere gir de en unik innsikt i sosiale og politiske realiteter på bakken i de landene som beskrives som ikke er filtrert gjennom norske politiske briller.

Juryen vil særlig framheve reportasjen Talibanistan. Gjennom afghanske kilder på begge sider av konflikten formidler den dyp innsikt i forholdene i Afghanistan etter at norske styrker trakk seg ut og med dem mye av mediefokuset. Hammer viser i denne reportasjen verdien av langvarig tilstedeværelse som arbeidsmetode og får et rikholdig kildeutvalg i tale som ingen andre.

Hederlig omtale:

  1. VG – Rune Thomas Ege og Helge Mikalsen, Sondre Nilsen og Dan Kåre Engebretsen for Festning Europa.
  2. VGs utenriksredaksjon for dekningen av Syria og Irak, representert ved bidragene Aleppo-innbyggernes historier om å overleveKampen om Mosul og De glemte flyktningene
  3. Nationen – ved Hilde Havro, Eva Undheim, Hans Bårdsgård og Astrid Dypvik – for nettproduksjonen Kven skal eige jorda?

7. mai: Presse og propaganda i Putins Russland

Internasjonal Reporter har invitert den russiske journalisten Ekaterina Vinokurova til Litteraturhuset den 7. mai for å fortelle om medieutviklingen i Russland det siste året.

Vinokurova politisk journalist for avisen Znak, og er en av journalistene i Russland med best kilder i Kreml.

Det blir også en paneldiskusjon. tillegg til Vinokurova består panelet av:

Tor Bukkvoll, forsker ved FFI, med Russland og Ukraina som spesialområder

Øystein Bogen, utenriksreporter for TV2

Ordstyrer er Per Ander Johansen, påtroppende Russland-korrespondent for Aftenposten.

Vel møtt klokken 18!

IR-prisen 2015: Maren Sæbø og Kristoffer Egeberg

Nigeria er stikkordet for årets to IR-prisvinnere.

Screen shot 2015-03-22 at 09.15.49

I kriteriene for Internasjonal reporter-prisen heter det blant annet: «Prisen gis for et journalistisk produkt som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder, finne og bruke varierte kilder og reise uvante problemstillinger».

Årets prisvinnere tilfredsstiller disse kravene på en fremragende måte, både hver for seg men kanskje enda tydeligere samlet. Det ene prosjektet utmerker seg ved grundig og bokstavelig talt grensesprengende kildearbeid, mens det andre våger seg inn i et geografisk og politisk landskap der norske journalister sjelden trår. Årets pris er derfor delt mellom to prosjekter som begge fokuserer på Nigeria.

Vinnerne

Prisen går til Kristoffer Egeberg for reportasjeserien ”Nigeriabåtene”, som avslører Norges salg av 10 militære fartøyer til en krigsherre i Nigeria. Dette er en informativ, forbløffende, overraskende og ikke minst en godt skrevet og redigert serie. Serien får prisen fordi den har satt fokus på stabiliteten i Afrikas mest folkerike land, på internasjonal våpeneksport- og smugling og på manglende kontroll her hjemme i Norge. Dermed har den ført til regelendringer for salg av militært materiell og etterforskning både i Norge og Storbritannia.

Egebergs arbeid viser dessuten hvordan man gjennom utradisjonelle kilder, effektivt feltarbeid og elektronisk søk og sporing kan trylle fram fordekte saker som Norge bør være lite stolt av.

Egeberg må likevel dele prisen med Maren Sæbø, redaktør i ”Verdensmagasinet X” for hennes mange innsiktsfulle og gode reportasjer om Nigeria og Boko Haram problematikken.

Sæbø har med små midler våget å ta skrittet vekk fra den slagne journalistiske landeveien og klart å skaffe seg tilgang til miljøer og stemmer som vi sjelden møter i norske medier. Sæbø viser dermed at god utenriksjournalistikk ikke er avhengig av ”den norske linken”, og at man ikke må ha en stor redaksjon i ryggen for å gjøre en forskjell.

Hederlig omtale/diplom

En spesielt hederlig omtale går til Bibiana Dale Piene for hennes bok «Norge i Sudan – På bunnen av sola». Dale Piene har gjort et fabelaktig researcharbeid, og har gjennom tilstedeværelse og god lokal kunnskap gitt oss en bred, levende og spennende innføring i hele Sør-Sudankomplekset, og Norges rolle i dette. For dette har juryen besluttet å tildele henne et diplom.

Juryen har med glede merket seg at antallet nominasjoner til Internasjonal reporter-prisen øker for hvert år som går, og at den samlete kvaliteten på bidragene også høynes. Dette gjør juryens arbeid vanskeligere, men ikke mindre spennende og interessant. Årets kandidater vitner om at mye norsk utenriksjournalistikk holder en solid kvalitet, og at det finnes et varmt engasjement og stor kunnskap blant norske utenriksjournalister, selv i krisetider.

Juryen har særlig latt seg glede over at regionsaviser som Fædrelandsvennen fortsetter å grave fram utenrikssaker med en regional forankring, som i Tarjei Leer Salvesens serie om sørlendinger som lar seg verve til Israels hær, at Aftenposten eksperimenterer med form og fortellerstemme, som i Sandra Mørkestøls reportasje fra en syrisk flyktningleir i Jordan, der hun setter seg i en nyankommen flyktnings sted, og at et team av VG-journalister i sin dekning av IS viser vei gjennom å kombinere tradisjonell reportasje med bruk av sosiale medier.

Debatt: Å dekke fotball-VM i Brasil – Litteraturhuset 10/6

Internasjonal Reporter og Latin-Amerikagruppene i Norge inviterer til debattsamtale om mediedekningen av fotball-VM.

Tid: tirsdag 10. juni kl 18.00
Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo

Etterhvert som internasjonale sportsarrangementer nå oftere holdes i land med store sosiale forskjeller og hyppige menneskerettighetsbrudd, er det interessant å diskutere hva slags journalistikk som kan, og bør, komme ut av det. I tillegg – hvordan kombineres dette med den generelle sportsdekningen? I Sør-Afrika som i Russland fikk vi mange typiske «medaljens bakside»-reportasjer, noen mer gjennomarbeidede enn andre. Hvilken plass har disse i forhold til kamper og pallplasseringer?

I panelet:

Torkjell Leira – Brasilkjenner og forfatter av boka «Brasil – kjempen våkner»

Andreas Selliaas – sportsforsker, står bak en av Norges mest leste sportsblogger

Lars Gilberg – journalist i Vårt land, har fulgt VM tett i en årrekke

 

Kjersti Kanestrøm Lie (ordstyrer) – prosjektleder for Brassespark med bismak.

 

Direkterapport fra São Paulo, to dager før det braker løs:

Ingrid Fadnes – koordinator for LAGs solidaritetsbrigader

 

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Registrer deg og del arrangementet på Facebook, her!

Og vinneren av IR-prisen 2014 er…

IR-prisen 2014 går til Kristin Solberg for reportasjen «Burkaen er usynlighetskappen som gjør reisen mulig».

Klikk her for å lese reportasjen på aftenposten.no (Foto: aftenposten.no)

Juryen sier:
Denne reportasjen er Aftenpostens korrespondent Kristin Solberg sitt farvel til Afghanistan. Gjennom en personlig beretning som bygger på Solbergs egne erfaringer oppsummerer hun sentrale sider ved den politiske og sosiale utviklingen i landet. Hennes kompromissløse blikk for kvinner og barn, deres daglige kamp for overlevelse og skolegang, og ikke minst deres rolle som politisk argument på ulike sider i konflikten, gir rom for både følelser og ettertanke. Solberg kombinerer et lett tilgjengelig journalistisk språk med en rik og mangefasettert historie. I reportasjen møter vi en engasjert og modig reporter som bruker både tro og tvil for å tegne et sterkt menneskelig og analytisk portrett av Afghanistan.

Hederlig omtale: 

Inger Sunde, Harald Eraker, Espen Aarsvold: Brennpunkt – Herskap og tenarar

Juryen sier:
Reportasjen «Herskap og tenarar» er en godt fortalt og grundig researchet tv-dokumentar som knytter Norge og Filippinene sammen på en uventet og urovekkende måte. Reportasjen portretterer en filippinsk au pair som blir misbrukt av sin norske vertsfamilie. Dette er en sterk menneskelig historie med en tydelig konflikt, men som i tillegg åpner for en dypere forståelse av såvel hverdagsliv i Filippinene, aupairinstitusjonen som noe som grenser opp mot menneskehandel, samt et livlig og dynamisk filippinsk eksilmiljø i Norge.

Hederlig omtale:

Jan Espen Kruse og Mohammed Alayoubi: Smugling av flyktninger inn i EU

Juryen sier:
Nyhetsreportasjen «Smugling av syriske flyktninger inn i EU» er et grundig researchet journalistisk arbeid som gir et unikt innblikk i et ekstremt lukket miljø. Innenfor det kompakte nyhetsreportasjeformatet klarer reportasjen å formidle et nøkternt, uredd og humanistisk innblikk i situasjonen til syriske flyktninger som må benytte seg av tyrkiske menneskesmuglere for å få innpass i Europa. Juryen vil berømme det nitidige forarbeidet som ligger bak reportasjen, samt det personlige motet Kruse og Alayoubi har vist ved selv å gå deler av flyktningenes rute.

«Juryen har merket seg at arbeidet med å finne en prisvinner blir stadig vanskeligere. Andelen bidrag som holder høy faglig kvalitet øker år for år, og årets kandidater spenner over mange journalistiske formater, sjangre og problemstillinger,» sier juryen som i år ledes av Anne Hege Simonsen (journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus), og for øvrig består av Christian Borch (NRK), Torbjørn Færøvik og Gerd Inger Polden (tidligere NRK).

Kristin Solberg ble tildelt Internasjonal Reporters journalistpris under Skup-konferansen i Tønsberg. Prisvinneren befant seg i Damaskus, Syria, men takket for prisen i et telefonopptak som ble spilt av over lydanlegget. Foto: ENDRE ALSAKER-NØSTDAHL
HEDRET: Kristin Solberg ble tildelt Internasjonal Reporters journalistpris 2014 under Skup-konferansen i Tønsberg 5. april. Prisvinneren befant seg i Damaskus, Syria, men takket for prisen i et telefonopptak som ble spilt av over lydanlegget. (Fra venstre: Elida Høeg og Stian Eisenträger i Internasjonal Reporter, og NRK-journalistene Inger Sunde, Harald Eraker og Mohammed Alayoubi). Foto: ENDRE ALSAKER-NØSTDAHL/VGTV