Vinner av IR-prisen 2021

image_605211f05380a
Fra dokumentaren «Do not split» av Anders Sømme Hammer.

Frilansjournalist Anders Hammer får IR-prisen 2021 for dokumentaren «Do not split» – om demokratiforkjemperne i Hongkong.

Juryen legger vekt på tilstedeværelse i sin avgjørelse:

«Do not split» er en modig og nær dokumentarfilm som følger demokratiforkjempere i Hongkong over et år, fra demonstrasjonene som brøt ut sommeren 2019 og inn i koronapandemiens taushet. Filmen viser protestene fra innsiden, den trenger inn i folkemengden fra nyhetssendingene og lar oss møte individer: studenter, eldre, «vanlige» borgere som er fortvilte, sinte og redde. Dokumentaren har ingen allvitende og forklarende forteller, så den beskriver ikke hele historien. Likevel gir filmen oss en emosjonell og sjelden forståelse av hva som står på spill for demonstrantene. Dokumentaren er et ypperlig eksempel på kraften i journalistisk tilstedeværelse over tid, i tillegg til at den representerer fremragende fortellerkunst.

«Do not Split» ble nominert til Oscar for beste kortdokumentarfilm.

Anders Hammer vant også IR-prisen i 2017 for Brennpunkt-dokumentaren «Talibanistan».

I tillegg har to journalistiske arbeider fått hederlig omtale:

1. «’Døden venter på oss her’: Inne i Idlibs mareritt». Amund Bakke Foss og Harald Henden, VG.

Juryens begrunnelse:

I denne reportasjen møter vi mennesker som er fanget i Idlib, i Syria-krigens siste fase. Mens verden stenges ned på grunn av koronapandemien reiser VGs team inn i Syria og skildrer forholdene der med kunnskap og medmenneskelighet. Fotografiene er i verdensklasse, og reportasjen preges av talende detaljer og et godt grep om den politiske konteksten. Reportasjen er et strålende eksempel på verdien av tilstedeværelse og viktigheten av å følge en konflikt og en region over tid.

2. «Ett år etter IS. Hvor er alle krigerne nå?». Mohammed Alayoubi, Petter Oulie-Hauge, Kristian Aanesen og Tore Moland, NRK.

Juryens begrunnelse:

Denne saken undersøker etterspillet etter Syria-krigen på en variert, innsiktsfull og engasjerende måte. Med utgangspunkt i den tidligere IS-krigeren «Mustafa» konfronteres vi med Syrias vanskelige vei tilbake til normalitet, der hatet mot IS og et manglende rettsoppgjør er sentrale snublesteiner. Saken er produsert både for nett, tv og podkast og kombinerer observasjon i felt, intervjuer med syrere via Whatsapp, samt norske ekspertkilder. Juryen vil særlig trekke fram podkasten som et strålende eksempel på hvordan det er mulig å presentere en svært kompleks problematikk på en klok, pedagogisk og fengslende måte. Arbeidet viser også styrken i journalistisk områdekunnskap opparbeidet over tid.

Vinnere av IR-prisen 2020

409425

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke.

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vant Internasjonal reporters pris 2020 for dokumentaren «Søppelsmuglerne».

– Det er en ære, og det betyr mye å få slik anerkjennelse for arbeidet vi har gjort. Det inspirerer til å gå i gang med nye kompliserte prosjekt, sier prisvinner Kjersti Knudssøn ifølge en pressemelding, gjengitt av Journalisten.

Dokumentaren undersøker biler som fylles med elektronisk avfall i Norge, for så å bli smuglet ut av landet på ulovlig vis. Tre av bilene endte i Nigeria, to i Gambia, avslører dokumentaren.

Knudssøn forteller Journalisten at saken startet med ren nysgjerrighet, knyttet til en gammel og slitt bil i en bakgate i Bergen:

– Et år senere kunne vi dokumentere at bilen i virkeligheten var en liten gullgruve… og en del av omfattende smugling av avfall til afrikanske land. Vi har brukt mange ulike metoder, både analyser av store mengder data, sporing av biler, spaning i sidegater, samt samarbeidet med journalister i en rekke land i Europa og Vest-Afrika.

Dette skriver juryen i begrunnelsen:

«Søppelsmuglerne» er et grundig, godt researchet og godt fortalt journalistisk arbeid. Dokumentaren får på en overbevisende måte fram konturene av en global og dårlig kontrollert industri med illegalt søppel der avlagte norske biler og hvitevarer ender opp som miljøproblemer i fattige land. Tematikken overrasker og berører, både i sitt alvor og sin kompleksitet. Og journalistene demonstrer i dette arbeidet en stor grad av metodisk kreativitet og tematisk innsikt.

 

I tillegg får to journalistiske arbeid hederlig omtale.

1. «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» av Amund Trellevik, High North News

Begrunnelse fra juryen:

Gjennom «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» blir vi kjent med en side ved Russland som sjelden omtales i norske medier. I en språklig stødig og visuelt godt fortalt reportasje kommer vi nær russisk lokalbefolkning og deres kamp for lokalmiljøet sitt. Reportasjen viser hvordan journalistikk evner å tegne et bilde av et samfunn gjennom å belyse hvordan store samfunnsspørsmål berører vanlige menneskers dagligliv.

 

2. «Europas nye hjemløse», av Eirin Hurum, Kjersti Nipen, Line Tiller, Jan Tomas Espedal, Stein Bjørge og Torstein Ringnes, Aftenposten/A-magasinet

Begrunnelse fra juryen:

«Europas nye hjemløse» er en gripende og urovekkende skildring av ny-fattigdom i en rekke europeiske land. Gjennom sobre og usentimentale intervjuer med mennesker som av ulike grunner har mistet boligene sine, gir reportasjeserien ny innsikt i en side ved Europas økonomiske utvikling som mediene sjelden dveler ved.»

 

Seminar: Slik vant vi IR-prisen

Internasjonal reporters pris gikk i år til Ronny Berg, Stian Eisenträger og Espen Rasmussen i VG for reportasjeserien «Det hvite raseriet». Reportasjeserien undersøker hva som driver hatet til nazister, fascister, muslimhatere, nasjonalister og populister i 14 europeiske land.

Prisvinnerne vil fortelle om arbeidet bak på Kulturhuset i Oslo 15. mai klokka 17:30. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Foto: Espen Rasmussen. Bildet er hentet fra reportasjeserien.

Foto: Espen Rasmussen. Bildet er hentet fra reportasjeserien.

Her er juryens begrunnelse:

«Reportasjeserien bygger på et nitid og imponerende kildearbeid overfor miljøer der allmennheten normalt har begrenset tilgang. Gjennom en poengtert og nøktern bruk av både reportasjebilder og -tekst kommer vi nær mennesker vi ofte ikke liker, men som preger den politiske utviklingen i Europa og USA. Slik bidrar reportasjen til økt innsikt i ofte skremmende tankegods og handlingsmønstre som utfordrer den vestlige verdens liberale demokratier i dag».

Vel møtt!

Foto: Espen Rasmussen

IR-prisen 2016: Våtdraktmysteriet

Anders Fjellberg, Tomm W. Christiansen, Hampus Lundgren og Anders Wiik fra Dagbladet vinner Internasjonal Reporters Journalistpris for 2016. De vinner prisen for sin reportasje «Våtdraktmysteriet». Juryen skriver i sin begrunnelse:

«Høsten og vinteren 2014/15 ble det gjort to mystiske likfunn, det ene på Lista i Norge, det andre på en strand i Nederland. Likene ble funnet i identiske våtdrakter, kjøpt samtidig av samme kunde i en sportsbutikk i de franske byen Calais ved den engelske kanal.

Dagbladets team klarte det politiet i flere land ikke greide, nemlig å løse mysteriet. De reiste Europa på kryss og tvers, tok DNA-prøver av seks ulike personer i fire land på to kontinenter, krysskombinerte teorier og kunne til slutt fortelle de tragiske historiene til de to unge flyktningene, Mouaz Al-Balkhi og Shadi Omar Kataf.

”Våtdraktmysteriet” gir innsikt i de mange årsakene til at millioner flykter fra det krigsherjede Syria, reportasjeserien forteller om livet på flukt, livet til familiene som blir igjen, og om flyktningenes hverdag på vent i Europa. Dette er journalistisk detektivarbeid av ypperste klasse, som i tillegg er fortalt både spennende, effektivt og med stor medmenneskelighet.»

ir-diplom-350x494Prisen består av et reisegavekort på 20.000 kroner og diplom som blir delt ut under banketten på Skup-konferansen lørdag 9. april. I år har hele 42 nominasjoner knivet om juryens gunst, noe som er rekordmange.

– Vi er svært glade for å ha fått inn så mange nominasjoner. Det viser at utenriksjournalistikken lever i beste velgående, til tross for den krisen mediene er inne i. Nominasjonsrekorden er med på å befeste Internasjonal Reporters Journalistpris som Norges mest prestisjetunge utenriksjournalistikkpris. Vi håper å få enda flere nominasjoner til neste års pris, sier styreleder Maria Lavik.

Internasjonal Reporters Journalistpris gis til journalistikk som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte kaster lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder. Juryen har valgt å trekke fram tre journalistiske prosjekt for hederlig omtale, med følgende begrunnelse:

  • Linda Forsell og Kjetil Lyche, frilansere, for «Barnas barn», trykket i Dagens Næringsliv.

Forsell og Lyche griper fatt i et alvorlig, men relativt ukjent, samfunnsproblem i mange latinamerikanske land, nemlig en økende forekomst av barnegraviditeter som følge av seksuelt misbruk. ”Barnas barn” har høy informasjonsverdi, og bringer oss svært nær de unge mødrene og familiene deres, ja faktisk helt inn på fødestua. Reportasjeteamet håndterer denne nærheten med følsomhet og respekt for de impliserte, både i tekst og bilder.

  • Espen Rasmussen og Kari Aarstad Aase, VG, for «Ebola».

«Ebola» er en jordnær og innsiktsfull reportasje om utbruddet av en nærmest mytisk epidemi. Gjennom bevisst nøktern språkføring og medrivende fotografier i verdensklasse evner Aase og Rasmussen å vise de samfunnsmessige konsekvensen av sykdommen, i et sammensatt, nært og detaljrikt portrett av helsepersonell, healere, pårørende og andre aktører.

  • Ingerid Salvesen og Klaudia Lech, frilansere, for reportasjen «Skal vi liksom klatre opp i hvert vårt palmetre», trykket i Dagens Næringsliv.

Som verdens første søkte Ioane Teitiota fra Kiribati i Stillehavet om klimaasyl i New Zealand fordi havet stiger og truer framtiden hans. Etter fire år ble søknaden avvist og Tetiota sendt tilbake til Kiribati i september i fjor. Salvesen og Lech så nyhetsverdien og møtte både Tetiota og klimautfordringene øystaten hans står overfor. Reportasjen er et godt eksempel på en reportasje som evner å formidle komplekse problemer gjennom konkrete steder og personer. Den er dessuten tankevekkende og fint fortalt, både i tekst og bilder.

Juryen består av Anne Hege Simonsen (journalistutdanningen HiOA), Christina Pletten (Aftenposten), Jon Magnus (tidl. VG) og Haakon Børde (tidl. NRK). Organisasjonen Internasjonal Reporter drives utelukkende av et frivillig, ubetalt styre, og journalistprisen finansieres av bidrag fra både små og store norske mediebedrifter.

For mer informasjon, kontakt:

Maria Lavik, styreleder mobil: 415 07 131

Ola Flyum, IR-prisgruppa mobil: 971 10 574

Spar Bistandsaktuelt, Erna

Maria Lavik, styreleiar i IR

Regjeringa vil strupa ei viktig vaktbikkje i norsk utviklingspolitikk.

Av Maria Lavik, styreleiar Internasjonal Reporter

For knappe to veker sidan kom beskjeden om at regjeringa vil legga ned Bistandsaktuelt. Dette fagbladet er for alle som er interessert i utviklingsarbeid og rettar seg spesielt inn mot aktørar i bistandsbransjen. Akkurat no forhandlar regjeringspartia med KrF og Venstre om framtida til Bistandsaktuelt.

Er det så farleg, då? Me snakkar trass alt om eit fagblad med det noko daterte namnet ”Bistandsaktuelt” som får alle inntektene sine frå det statlege direktoratet Norad. Det høyrest då ut som eit hallelujakor for godt betalte bistandsarbeidarar, gjer det ikkje?

Sanninga er at Bistandsaktuelt over tid har blitt ein viktig arena for kunnskapsutveksling og debatt rundt utviklingspolitikk. Det er profesjonelle journalistar, ikkje PR-folk, som jobbar for fagbladet. Bistandsaktuelt er underlagt det etiske regelverket til pressa – Vær Varsom-plakaten – og Redaktørplakaten som skal garantera redaktøren suverenitet. Dette er med på å skapa ein buffer mellom redaksjonen og interessene til eigaren, Norad.

I praksis har Bistandsaktuelt vist seg som kompetent til å driva kritisk og uavhengig journalistikk. Fagbladet har sett eit kritisk søkelys både på dei små private organisasjonane og bistandsgigantane. I 2009 skreiv Bistandsaktuelt om fadderprogrammet til stiftinga Child Africa, som garanterte at alle pengane skulle koma fadderbarna til gode. Undersøkingar gjort av Bistandsaktuelt viste at berre ein liten del av pengane faktisk nådde borna. Bistandsaktuelt har dessutan følgt opp kidnappinga av fire av Flyktninghjelpen sine tilsette i Kenya i 2012. Flyktninghjelpen har i etterkant av kidnappinga blitt kritisert både for manglande tryggleiksrutinar og for dårleg oppfølging av sine tilsette. Bistandsaktuelt har løfta fram desse kritiske røystene i fleire artiklar. Bistandsaktuelt er kåra til årets fagblad i 2013 for det juryen kalla ”uredd og pågåande journalistikk”. Fagbladet har ein tilgjengeleg profil som gjer det mogeleg for den jamne lesaren å sette seg inn i kompliserte saksfeltet.

Nedlegginga av Bistandsaktuelt er ein del av regjeringa sine kuttplanar i bistandsbudsjettet. Regjeringa vil kutta i fleire område for å finansiera utgiftene i forbinding med den massive flyktningstraumen til Noreg. Forslaget om nedlegging kjem samstundes som norske redaksjonar kuttar i utanriksjournalistikk og langsiktige graveprosjekt blir stadig vanskelegare å finansiera. Dette gjeld ikkje minst journalistikk frå utviklingsland. Eit utalt mål for norsk utviklingspolitikk er at hjelpa som blir gjeven, skal vere effektiv, målbar og gje resultat. Bistandsaktuelt er ein av få uavhengige aktørar som følger med på om denne hjelpa faktisk kjem fram der den skal. Om ein er oppteken av resultat og gjennomsiktigheit i norsk utviklingshjelp, er Bistandsaktuelt ein viktig medspelar. Professor i journalistikk, Roy Krøvel, samanfattar det slik: ”Det er uansvarleg å bruke ein prosent av statsbudsjettet til bistand utan samstundes sørge for kritisk debatt om bruken av desse milliardane.” Derfor må sjølv bistandsskeptikarane på Stortinget sjå dei gode argumenta for å redda Bistandsaktuelt.

Denne kronikken stod først på trykk i VG 12. november 2015.