Ukraine: Reporting War and Truth

Krigen i Ukraina er blitt en av krigene norske journalister og redaksjoner har fulgt tettest noensinne. Og samtidig som kampene raser på bakken, utkjempes det også en informasjonskrig der blant annet Russland, Ukraina og USA gjør alt de kan for å forme narrative til sin fordel. Tankesmier og forskere legger frem sine analyser, mens ukrainere deler bilder og skildringer direkte med verden via sosiale medier.

Resultatet er en enorm informasjonsmengde.

Hvordan preger dette hverdagen til journalistene som dekker krigen? Og hva kan vi egentlig si om dekningen av krigen og informasjonskrigen ni måneder etter invasjonens start? Dette var temaet da Internasjonal reporter inviterte til panelsamtale med Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs, Osint-ekspert Martin Gundersen fra NRK Beta og Oleksandra Hrybenko fra Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet og tidligere «fikser» i Ukraina på Pressens hus i Oslo 17. november 2022.

Arrangementet foregikk på engelsk, og ordstyrer var VG-journalist Amund Bakke Foss. Foss har lang erfaring med å dekke kriger og konflikter, inkludert Ukraina-krigen. Da Russland igangsatte sin massive invasjon, befant han seg i Ukrainas hovedstad Kyiv sammen med Gina Grieg Riisnæs.

Med akkreditering på spill

Riisnæs har siden vært i Ukraina og vært blant journalistene som har dekket krigen tettest. Hun fortalte at hun møter på flere utfordringer som journalist i Ukraina. Blant annet har hun opplevd at ukrainske myndigheter busser journalister rundt i flokk for å intervjue personer som har vært utsatt for overgrep fra russiske soldater. Hun understreket viktigheten av å ta seg tid til å kunne jobbe selvstendig slik at dekningen ikke blir lik på tvers av medier.

Tilgang kan være en annen utfordring. Det er svært begrenset tilgang til områder under russisk kontroll. Men trår man feil, kan man også miste akkreditering fra ukrainske myndigheter.

Fra venstre på senen: Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs, Oleksandra Hrybenko fra OsloMet, Martin Gundersen fra NRK Beta og VG-journalist Amund Bakke Foss. Foto: Vilde Skorpen Wikan

– Reiser man til områder under russisk kontroll, vil man trolig miste tilgang i Ukrainske-områder, sa Riisnæs.

Hun mistenker at det ikke bare er hensyn til sikkerheten som gjør seg gjeldende.

– Jeg tror ukrainerne er opptatt av å ta kontroll over narrativet, sa hun.

Kritisk til presseturer

Oleksandra Hrybenko har lang erfaring med å jobbe med journalister i Ukraina. Siden krigens begynnelse har hun fulgt den norske mediedekningen tett. Hun understreket at norsk presse generelt er dyktige på å dekke breaking hendelser, samt ødeleggelsene og lidelsene forårsaket av krigen.

– Men jeg skulle ønske journalistene kunne ta seg bedre tid til å snakke med folk og tilbringe tid med folk, sa hun. Hun mener dette kan gi en ytterligere forståelse for hvordan det er å leve i et land i krig over tid.

I likhet med Riisnæs var hun også kritisk til de organiserte presseturene i Ukraina.

– Jeg savner litt mer selvstendig og uavhengig journalistikk, sa hun.

Norsk nysatsing

Uker etter invasjonen ble Faktisk Verifiserbart opprettet. Det er et felles samarbeid mellom norske redaksjoner som driver med verifisering av bilder og såkalt Frikildeetterretning, eller «Open-source intelligence» (Osint).

Martin Gundersen er blant dem som har vært involvert i prosjektet.

– Osint er en måte å gi et ekstra perspektiv til det myndighetene forteller, sa han.

Gundersen mener dette har vært med på å akselerere hvor fort nyhetsmediene kan publisere nyheter fra krigen:

– Det gir også en større bilde av hva som skjer, og mer informasjon fra ulike kilder.

Han har også lagt merke til store forskjeller i informasjonen fra russisk og ukrainsk side.

– Det er veldig asymmetrisk. Fra ukrainerne kommer det masse informasjon. Fra russisk side er det nesten ingen ting, sa Gundersen.

Og informasjonen fra russisk side kommer ofte fra militærbloggere, eller journalister og aktivister som er lojale til russiske myndigheter.

– Det er nesten ingen interesse for de sivile lidelsene.

Vinner av IR-prisen 2022

Helene Skjeggestad mottok IR-prisen for reportasjen «Et russisk liv» i Aftenposten/Amagasinet på Skup i 2. april 2022. Reportasjen er laget sammen med Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

Vinner: «Et russisk liv»

Reportasje i A-magasinet/Aftenposten av Helene Skjeggestad, Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto)

I reportasjen «Et russisk liv» blir det post-sovjetiske Russland skildret ved hjelp av én
families historie gjennom tre tiår. Med en bemerkelsesverdig forutseenhet er utviklingen i det
russiske samfunnet beskrevet frem mot Ukraina-invasjonen i 2022. Historien om familien
Trukhin gir et sjeldent innblikk i vanlige russeres gleder og bekymringer, og i deres kamp for
en anstendig jobb og tilstrekkelige helsetjenester. Kildene forteller åpent om møter med
mafiaen og styrtrike russere, og om familiens plass i et stadig mer autoritært Russland.
Reportasjen er laget over to år, og bærer preg av et solid journalistisk fotarbeid og mange
timers tilstedeværelse. Ved enkle analytiske grep gir den innsikt i hva som skjer på makronivå
i det russiske samfunnet. Bildene i reportasjen er talende, og teksten er godt skrevet og
bearbeidet.

– Det er selvfølgelig bra med erkjennelse, men bakteppe med det er når jeg vet hva som skjer i Ukraina, det skaper skår i gleden. Det er rart å ta imot en slik pris når de er i den situasjonen og kjemper sin livskamp. Men jeg er selvfølgelig glad, sier Skjeggestad til Journalisten.

Hederlig omtale:

  1. «Mysteriet Mihriay» av NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen og NRKs videofotograf Fang Yongbin.
  2. «Her stopper Taliban vitnemålsutdelingen for kvinnelige lærerstudenter» av NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal og fotograf Amanullah Azimi.

Vinner av IR-prisen 2021

image_605211f05380a
Fra dokumentaren «Do not split» av Anders Sømme Hammer.

Frilansjournalist Anders Hammer får IR-prisen 2021 for dokumentaren «Do not split» – om demokratiforkjemperne i Hongkong.

Juryen legger vekt på tilstedeværelse i sin avgjørelse:

«Do not split» er en modig og nær dokumentarfilm som følger demokratiforkjempere i Hongkong over et år, fra demonstrasjonene som brøt ut sommeren 2019 og inn i koronapandemiens taushet. Filmen viser protestene fra innsiden, den trenger inn i folkemengden fra nyhetssendingene og lar oss møte individer: studenter, eldre, «vanlige» borgere som er fortvilte, sinte og redde. Dokumentaren har ingen allvitende og forklarende forteller, så den beskriver ikke hele historien. Likevel gir filmen oss en emosjonell og sjelden forståelse av hva som står på spill for demonstrantene. Dokumentaren er et ypperlig eksempel på kraften i journalistisk tilstedeværelse over tid, i tillegg til at den representerer fremragende fortellerkunst.

«Do not Split» ble nominert til Oscar for beste kortdokumentarfilm.

Anders Hammer vant også IR-prisen i 2017 for Brennpunkt-dokumentaren «Talibanistan».

I tillegg har to journalistiske arbeider fått hederlig omtale:

1. «’Døden venter på oss her’: Inne i Idlibs mareritt». Amund Bakke Foss og Harald Henden, VG.

Juryens begrunnelse:

I denne reportasjen møter vi mennesker som er fanget i Idlib, i Syria-krigens siste fase. Mens verden stenges ned på grunn av koronapandemien reiser VGs team inn i Syria og skildrer forholdene der med kunnskap og medmenneskelighet. Fotografiene er i verdensklasse, og reportasjen preges av talende detaljer og et godt grep om den politiske konteksten. Reportasjen er et strålende eksempel på verdien av tilstedeværelse og viktigheten av å følge en konflikt og en region over tid.

2. «Ett år etter IS. Hvor er alle krigerne nå?». Mohammed Alayoubi, Petter Oulie-Hauge, Kristian Aanesen og Tore Moland, NRK.

Juryens begrunnelse:

Denne saken undersøker etterspillet etter Syria-krigen på en variert, innsiktsfull og engasjerende måte. Med utgangspunkt i den tidligere IS-krigeren «Mustafa» konfronteres vi med Syrias vanskelige vei tilbake til normalitet, der hatet mot IS og et manglende rettsoppgjør er sentrale snublesteiner. Saken er produsert både for nett, tv og podkast og kombinerer observasjon i felt, intervjuer med syrere via Whatsapp, samt norske ekspertkilder. Juryen vil særlig trekke fram podkasten som et strålende eksempel på hvordan det er mulig å presentere en svært kompleks problematikk på en klok, pedagogisk og fengslende måte. Arbeidet viser også styrken i journalistisk områdekunnskap opparbeidet over tid.

Vinnere av IR-prisen 2020

409425

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke.

NRK-journalistene Anette Berentsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vant Internasjonal reporters pris 2020 for dokumentaren «Søppelsmuglerne».

– Det er en ære, og det betyr mye å få slik anerkjennelse for arbeidet vi har gjort. Det inspirerer til å gå i gang med nye kompliserte prosjekt, sier prisvinner Kjersti Knudssøn ifølge en pressemelding, gjengitt av Journalisten.

Dokumentaren undersøker biler som fylles med elektronisk avfall i Norge, for så å bli smuglet ut av landet på ulovlig vis. Tre av bilene endte i Nigeria, to i Gambia, avslører dokumentaren.

Knudssøn forteller Journalisten at saken startet med ren nysgjerrighet, knyttet til en gammel og slitt bil i en bakgate i Bergen:

– Et år senere kunne vi dokumentere at bilen i virkeligheten var en liten gullgruve… og en del av omfattende smugling av avfall til afrikanske land. Vi har brukt mange ulike metoder, både analyser av store mengder data, sporing av biler, spaning i sidegater, samt samarbeidet med journalister i en rekke land i Europa og Vest-Afrika.

Dette skriver juryen i begrunnelsen:

«Søppelsmuglerne» er et grundig, godt researchet og godt fortalt journalistisk arbeid. Dokumentaren får på en overbevisende måte fram konturene av en global og dårlig kontrollert industri med illegalt søppel der avlagte norske biler og hvitevarer ender opp som miljøproblemer i fattige land. Tematikken overrasker og berører, både i sitt alvor og sin kompleksitet. Og journalistene demonstrer i dette arbeidet en stor grad av metodisk kreativitet og tematisk innsikt.

 

I tillegg får to journalistiske arbeid hederlig omtale.

1. «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» av Amund Trellevik, High North News

Begrunnelse fra juryen:

Gjennom «Søppelkrigen i Nordvest-Russland» blir vi kjent med en side ved Russland som sjelden omtales i norske medier. I en språklig stødig og visuelt godt fortalt reportasje kommer vi nær russisk lokalbefolkning og deres kamp for lokalmiljøet sitt. Reportasjen viser hvordan journalistikk evner å tegne et bilde av et samfunn gjennom å belyse hvordan store samfunnsspørsmål berører vanlige menneskers dagligliv.

 

2. «Europas nye hjemløse», av Eirin Hurum, Kjersti Nipen, Line Tiller, Jan Tomas Espedal, Stein Bjørge og Torstein Ringnes, Aftenposten/A-magasinet

Begrunnelse fra juryen:

«Europas nye hjemløse» er en gripende og urovekkende skildring av ny-fattigdom i en rekke europeiske land. Gjennom sobre og usentimentale intervjuer med mennesker som av ulike grunner har mistet boligene sine, gir reportasjeserien ny innsikt i en side ved Europas økonomiske utvikling som mediene sjelden dveler ved.»

 

Vinnerne av IR-prisen 2019

Krabbekrigens ofre vant Internasjonal Reporters journalistpris 2019. Foto: Martine Eren Jacobsen/Medier24

Krabbekrigens ofre vant Internasjonal Reporters journalistpris 2019. Foto: Martine Eren Jacobsen/Medier24

Vinner av IR-prisen 2019:
 
Gunnar Thorenfeldt, Siri Gedde-Dahl, Leif Stang, Ola Strømman, Hans Arne Vedlog, Tomm W. Christiansen, Øistein Norum Monsen, Audra Girijote og Janis Zvers, Dagbladet
 
Begrunnelse: Prisen går til teamet bak «Krabbekrigens ofre», et stykke undersøkende journalistikk som på en engasjerende, dyptpløyende og kunnskapsrik måte formidler noen av globaliseringens mørkeste sider, slik de utfolder seg like utenfor Norges kyst. Saken formidler et dypt menneskelig alvor og et globalt samfunnsproblem i en lettlest og pedagogisk form. Økonomisk kriminalitet av globalt format er særdeles vanskelig å trenge inn i, og dette arbeidet viser verdien av journalistisk samarbeid, både internt i redaksjonen og med journalister i andre land.
 
Hederlig omtale:
 
Eskil Engdal og Andre Liohn, DN
 
«Landet som kollapset» er et velskrevet og urovekkende portrett av Venezuela med et originalt kildegalleri. Reportasjen skildrer et samfunn i oppløsning, flere måneder før dagens politiske krise var på alles lepper. Formatet er den klassiske utenriksreportasjen, og er, tross sitt dystre tema, en suveren leseopplevelse akkompagnert av fotojournalistikk av høy klasse.
 
Diplom 2: VGs dekning av Jemen
Amund Bakke Foss, Ingeborg Huse Amundsen og Harald Henden, VG
 
VGs dekning av krigen i Jemen viser hvor avhengig utenriksjournalistikken er av insisterende nyhetsdekning over tid. I en serie artikler har VG fulgt konflikten tett, både gjennom egen tilstedeværelse og via et velutviklet kildenettverk. Dekningen dokumenterer både hvordan norske aktører tjener penger på krigen, og de menneskelige konsekvensene av volden synliggjøres i så vel bilder som tekst.
 
Diplom 3: Kalifatet kollapser
Tor Arne Andreassen, Afshin Ismaeli og Torstein Rignes, Aftenposten
 
«Kalifatet kollapser» viser IS-regimets siste krampetrekninger, formidlet gjennom både ofre og gjerningspersoner. Sakene i denne nettproduksjonen viser styrken ved et langvarig og systematisk arbeid med å forstå konflikten, regionen og menneskene som er involvert. Produksjonen har ligget i forkant av nyhetsbildet og er både analytisk og formidlingsteknisk sterk, i så vel tekst som bilder.
 
Årets jury:
 

Anne Hege Simonsen, juryleder – forfatter, journalist, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (OsloMet).

Tuva Raanes Bogsnes, jurymedlem – leder for medieseksjonen i Flyktningehjelpen, tidligere utenriksjef i TV2.

Per Olav Ødegård, jurymedlem – utenrikskommentator i VG, mangeårig utenriksjournalist og avisens korrespondent i New York fra 1999 til 2002.

Tove Gravdal, jurymedlem – journalist i Morgenbladet, mangeårig utenriksjournalist med bakgrunn fra flere norske mediehus.

Seminar: Slik vant vi IR-prisen

Internasjonal reporters pris gikk i år til Ronny Berg, Stian Eisenträger og Espen Rasmussen i VG for reportasjeserien «Det hvite raseriet». Reportasjeserien undersøker hva som driver hatet til nazister, fascister, muslimhatere, nasjonalister og populister i 14 europeiske land.

Prisvinnerne vil fortelle om arbeidet bak på Kulturhuset i Oslo 15. mai klokka 17:30. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Foto: Espen Rasmussen. Bildet er hentet fra reportasjeserien.

Foto: Espen Rasmussen. Bildet er hentet fra reportasjeserien.

Her er juryens begrunnelse:

«Reportasjeserien bygger på et nitid og imponerende kildearbeid overfor miljøer der allmennheten normalt har begrenset tilgang. Gjennom en poengtert og nøktern bruk av både reportasjebilder og -tekst kommer vi nær mennesker vi ofte ikke liker, men som preger den politiske utviklingen i Europa og USA. Slik bidrar reportasjen til økt innsikt i ofte skremmende tankegods og handlingsmønstre som utfordrer den vestlige verdens liberale demokratier i dag».

Vel møtt!

Foto: Espen Rasmussen

Vinnerne av IR-prisen 2018

Prisvinner 2018:

Det hvite raseriet / Det amerikanske hatet

Av Ronny Berg, Espen Rasmussen og Stian Eisenträger, VG

Juryens begrunnelse:

Reportasjeserien «Det hvite raseriet / Det amerikanske hatet» bygger på et nitid og imponerende kildearbeid overfor miljøer der allmennheten normalt har begrenset tilgang. Gjennom en poengtert og nøktern bruk av både reportasjebilder og -tekst kommer vi nær mennesker vi ofte ikke liker, men som preger den politiske utviklingen i Europa og USA. Slik bidrar reportasjen til økt innsikt i ofte skremmende tankegods og handlingsmønstre som utfordrer den vestlige verdens liberale demokratier i dag.

 

Hederlig omtale 1:

Jakten på Thunder

Av Eskil Engdal og Kjetil Sæter, DN og VigmostadBjørke

Begrunnelse:

Reportasjeboka «Jakten på Thunder» er en fantastisk velskrevet og medrivende fortelling om plyndringen av havområdene rundt Antarktis og det internasjonale samfunnets maktesløshet i denne kampen.Det journalistiske arbeidet har et ekstremt høyt presisjonsnivå og er rikt dokumentert og åpner for innsikt i miljøer og problemstillinger som ofte går under medienes og politikernes radar.

 

Hederlig omtale 2:

Mirakelgutten Tomas 

Av Tor Arne Andreassen og Afshin Ismaeli, Aftenposten.

Begrunnelse:

I 2017 ble 11-åringen Tomas gjenforent med familien sin etter tre år i IS-fangenskap. Denne rørende fortellingen om krigsrammede menneskers fortvilelse, håp og overlevelsesevne viser verdien av vedvarende journalistisk tilstedeværelse i et av verdens mest krevende konfliktområder. Juryen vil særlig framheve Afshin Ismaelis lokalkunnskap og kildetilgang som fundament for denne saken.

 

Hederlig omtale 3:

NRK Urix

Begrunnelse:

I en kompleks og komplisert verden trenger vi journalistikk der formålet er å systematisk bidra til innsikt og klokskap i brede grupper av befolkningen. NRKs utenriksmagasin Urix har vært i sterk utvikling det siste året, fra et rent TV-program til tilstedeværelse på alle NRKs plattformer. Urix er en av de fremste utenrikspolitiske pedagogene i den norske medievirkeligheten.

Juryen har bestått av Anne Hege Simonsen, Kjell Gjerseth, Tuva Raanes Bogsnes og Haakon Børde.

IR-prisen 2017: Anders Sømme Hammer

Allah_Noor__Hammer

IR-prisen 2017 gikk til Anders Sømme Hammer. Juryen skriver:

Anders Sømme Hammer var nominert med tre bidrag som samlet viser resultatet av en modig og standhaftig tilstedeværelse under særdeles vanskelig arbeidsforhold. Sømmers bidrag problematiserer vilkår for og effekter av norsk engasjement i Afghanistan, Irak og Syria og er derfor viktige bidrag til norsk utenrikspolitisk debatt. Men enda viktigere gir de en unik innsikt i sosiale og politiske realiteter på bakken i de landene som beskrives som ikke er filtrert gjennom norske politiske briller.

Juryen vil særlig framheve reportasjen Talibanistan. Gjennom afghanske kilder på begge sider av konflikten formidler den dyp innsikt i forholdene i Afghanistan etter at norske styrker trakk seg ut og med dem mye av mediefokuset. Hammer viser i denne reportasjen verdien av langvarig tilstedeværelse som arbeidsmetode og får et rikholdig kildeutvalg i tale som ingen andre.

Hederlig omtale:

  1. VG – Rune Thomas Ege og Helge Mikalsen, Sondre Nilsen og Dan Kåre Engebretsen for Festning Europa.
  2. VGs utenriksredaksjon for dekningen av Syria og Irak, representert ved bidragene Aleppo-innbyggernes historier om å overleveKampen om Mosul og De glemte flyktningene
  3. Nationen – ved Hilde Havro, Eva Undheim, Hans Bårdsgård og Astrid Dypvik – for nettproduksjonen Kven skal eige jorda?